Rampenisse-advent

I år skal Rampenissen komme på besøk i klasserommet til guttungen.
Hver skoledag i hele desember er han der for å skape julesteming, bedrive nissestreker og nissegleder.
Jeg og ei til er klassekontakter å år, og dette opplegget var jo topp for meg.
Gleder meg allerede til å høre reaksjonene til ungene.

Fredag denne uka må jeg snike meg inn der og rigge til (flytte inn) nissen. Det blir moro.
Han ankommer på motorsykkel, litt spesiell med andre ord. Slik må det bli.

Nabojenta har plutselig fått litt mindre Barbieutstyr, og guttungen har også mistet litt saker og ting i det siste. Dette blir bra. Kommer vel noen bilder etterhvert!

Ha en fin dag.. med eller uten rampenisseplanlegging.

:-)

Ryktene om min PC's død er overdrevet...

Den gode gamle pc'en min da takk for seg for i alle fall to år siden.
Den ble liggende stuet bort og bare tatt fram for å skrive ut ting som ikke tok lang tid.
Man stresset seg omtrent ihjel for å rekke det før skabbelrakkelet skrudde seg av igjen.

Så finner guttungen det han tror er vidunderet og svaret på mange av hans drømmer..
Han kobler den til, men jeg nekter ham å gjøre lekser på den maskina, for den kommer til å slå seg av og han miste alt han har skrevet.

Spilling? Nei DET kan han bare glemme!
Spill får i alle fall maskina til å gå varm og slå seg av.
Om han bare kan prøve en gang?
Og love at han ikke får raserianfall når alt blir svart og spillframgangen ikke lagres?
OK.....

Vi satte pc'n oppå en eske slik at det ble litt lufting under..
Og den har ikke slått seg av en eneste gang siden!!
Dette er noen uker siden..

Så mange frusterasjoner for ingenting.
Haff!

Men... pc'n er framme på pulten.
mulig det blir noen innlegg til her etterhvert?

Ønsker dere  alle en fin kveld.
Her skal guttungen kjøres på sjakk.

Redningen

Det er sommer, og sommer for meg er å være mest mulig på hytta.
Hytta "mi" er ei gammel tømmerstue uten innlagt vanne eller strøm.
Hver sommer har jeg hatt skikkelig vondt i hodet etter to dager på hytta.
Fryktelig vondt etter tre.
Usannsynlig vondt etter fire.
På dette tidspunktet har jeg pleid å få en eller annen til å komme på besøk MED kaffe.
Kaffehodepine er bare så vondt!

(Jada, jeg vet at det går over og at det er min egen skyld siden jeg drikker mye kaffe ellers...men læll).

Jeg har prøvd kokekaffe, pulverkaffe, diverse posekaffe.. ingenting hjelper.
Men så kjøpte jeg dette billige enkle produktet:

Bodum Pour Over, 1,5L
Mener den kostet 149,- på TilBords, CC stadioen, Hamar.


En kaffekolbe med filterholder!
Ikke mer kaffehodevondt på hytta.
Hurra!

Skoleslutt 2016

Første lørdagsmorgen i sommerferien!

Nå blir det ni uker med guttungen hjemme. 

Tenk at andre klasse alt er over.

Det gikk som en vind! 

Sommer på sitt beste

En time, en dag, en uke, en måned, et år... det går på et blunk.

Jammen må man henge med i svingene. :-D

Høst 2015, bildeinnlegg

Sommer og sol!

Sommer og sol, og her sitter jeg med beinet på en stol..

Nei, dette innlegget blir ikke på rim, har vel vært nok av det i det siste her. Dette er kort og godt, eller langt og trått en liten oppdatering om min og vår sommer.

Trondheimsfjorden

Sommerens første tur gikk til Trondheim med min venninne Line. Vi kjørte, cachet, spiste, cachet, sov, cachet, kjørte mer, cachet mer, spiste mer og slik holdt vi på i fire dager til ende. :-) En kjempeflott tur til flere steder jeg alltid har ønsket å besøke. For eksempel gikk jeg omtrent av skaftet når vi kom til Lerkendal. Stort!!


Ellers var vi jo innom Røros, vi var i Hessdalen og lette etter en ufo, Oppdal var et must på turen, og så var vi en tur på Hjerkinn. Blant annet. Været var bra;  det var vind, regn, hagl, snø og sol. Vi kom oss fint oppover og fint nedover igjen med min "nye" Avensis.

Jeg var på healing noen få dager før Trondheimsturen, og det merket jeg godt. Tro det den som vil! 

Jeg hadde ikke følt meg så uthvilt på 15 år som jeg gjorde da, og det er ganske utrolig etter det tempoet vi  holdt. Vi var hele tia litt på forskudd, siden jeg ikke trengte de to timene hver dag for å sove på. 20-30 minutter holdt. Helt herlig.

Uka etter var det svømmekurs for guttungen to timer hver ettermiddag, og så ble det ferie for ham. Ferien ble etter "god gammel tradisjon" (vel, tre år) startet med St.Hansfeiring på hytta "mi" med barn og voksne fra gamlegjenge min. 

årets grillfavoritt

Været var fantastisk, og vi grillet, noen fisket, det var litt kanopadling og en person tråkket på en måte som resulterte  i en "delvis muskelavrivning" i tykkleggen. Denne personen var da meg... Som måtte avslutte hytteferien etter en dag, og bli fraktet hjem av en av gjestefamilene. Guttungen ble selvsagt skuffet, for jeg og han skulle jo være der lenge utover, men han var likevel ganske forståelsesfull. Han har vært mye hos mine foreldre denne uka siden jeg har vært ute av stand til  gå trappa opp til rommet hans, og samboeren har jobbet mye kveld. Godt man har mormor til å stille opp!

Lørdag hinket jeg i vei på heksefestival på Budor, (familiedag), Guttungen kledde seg ut som trollmann og koste seg utover dagen. Jeg slang innom en prøvetime for healing. Selv om jeg ba om energi så var beinet plutelig mye bedre dagen etter. Så får man velge om man vil tro healinga gjorde det, eller at det hadde gått en uke med mye hvile så det var på tide å bli bedre av seg selv.. ;-)

 I går var vi på koselig grillbursdag i Astridhuset, som alltid mye folk og masse mat, gode kaker og fine samtaler.

Og i dag kjørte jeg bil for første gang på over en uke, vi var en tur hos mine foreldre der guttungen klarte å få en skikkelig megastikke  i foten. Så nå klarer ikke HAN å gå trappa på engenhånd og jeg klarer ikke  å hjelpe ham nok og dermed havnet han hos mormor igjen på overnatting. Er det mulig, liksom

Om 11 dager drar vi til Danmark, så nå får vi se til å slutte med å ødelegge de beina våre både den ene og andre, det er ingen mormor der som kan steppe inn på minuttet. ;-)

Så... det er da vår sommer så langt. Ikke helt som planlagt, men slik er det noen ganger.

Fortsatt god sommer,
med eller uten fungerende bein.

googleimage

Bil og bil og atter bil.

I januar i fjor solgte jeg lille Blå, 

selv om den fortsatt var villig til å gå.

Den durer fortsatt rundt så vidt jeg vet,

ingenting noengang på den bet.

Jeg kjøpte en bil som var snerten og svart, 

jeg trengte fire dører, det var helt klart.

Jeg kjørte avsted i rykk og napp,

å fylle olje i ett sett jeg ikke slapp.

Det begynte å skrangle og skramle og slå,

jeg tenkte; Hva er det da nå?

Det lyste og blinket og pærer ble svarte,

jeg måtte ha den på test før den nektet å starte!!

Satte den inn til klargjøring til tur,

kan si jeg på meg selv ble litt sur,

bilen måtte fikses for mange tusen,

og enda ville det ikke gjøre susen. 

Vel, når nøden igjen er som størst

handler Elin med hjertet sitt først. 

En ny bil det måtte jeg  jo ha,

en TOYOTA denne gangen så må det bli bra.

Så i morgen blir den lille svarte flat,

det får den igjen for å være så lat.

En ny bruktbil er klar til å hentes nå,

denne gangen prøver jeg igjen en blå. 

Torsdag

Torsdag formiddag er for bare meg,
ja, det er lov å glede seg.
I går var jeg sosial som få,
det får jeg igjen for nå,
men med dataen i bingen
og kaffe i bringen
blir dagen likevel bra.
Og god samvittighet skal jeg ha:
En vaskemaskin står og durer,
om noen husmødre lurer.

Så det blir min formiddag,
i ettermiddag er det best å være i slag.
Guttungen kommer med bussen kl tre,
da blir det liv skal du se.
I dag skal vi besøke noen sauer,
det gleder vi oss til, nesten så vi dauer.
Men nå er det slutt i hodet mitt,
ha en fin dag, hver med sitt.

Snart 17. mai..

Jeg gruer meg til 17.mai.
Det er visst ikke lov, men jeg gjør det likevel.
17.mai blir en dag med full fart,
uten mulighet for å trekke seg tilbake for en hvil.
Ikke på hele dagen.
Det blir hardt.
Jeg vet hvordan jeg blir når jeg er i slike situasjoner.
Sliten, irritert, det piper og suser i hodet mitt, konsentrasjonen er borte,
og jeg husker lite eller ingenting av de siste timene etterpå.

Så ja, jeg gruer meg til 17.mai.
Lov eller ikke.

Håper dagen blir bedre enn jeg tror!
Uansett skal jeg da sørge for at guttungen får en så bra dag han kan.
Stappe i ham litt is med ujevne mellomrom og ta noen selv også,
så blir det nok greit.



/(men jeg gruer meg læll)

Vår igjen

Tia går og våren har igjen kommet.
Herlig!

Vi er ute på geocahing og topptuer, og guttungen leker ute hjemme.
Kaffen smaker bedre og vedbruken går ned.
Det begynner såvidt å bli grønt her også, men det er et stykke igjen før det er noe å skryte av.
Granene er grønne og fine da. ;-)

Ellers er formen grei, men den blir ikke bedre av våren.
Mange sier alt blir lettere da, men noen ganger stemmer det ikke.
Henger med som best jeg kan, trener til og  med på treningssenter!
Midt på dagen er det siesta fortsatt.

en fyr vi traff i Våler, Hedmark i vår

Vi har vært endel på hytta i vinter,
og i helga startet vi sommersesongen der med årets første tur ut med båt.
Avslappende og fin helg.


Her inne er det stille og fredelig, og det får det bare være.
Jeg har sluttet å ha dårlig samvittighet for manglende blogging,
og det er godt.
Nå er jeg i alle fall innom!

Ha en fin dag i mai!

Min sønn diplomaten

Guttungen ønsket seg lompe med svartpølse i dag.
MED frokostsalat.

Veldig viktig at det var frokostsalat.
Vi hadde ikke et eneste glass med det i huset.

KRISE; tårer og tenners gnissel.

Når guttungen er syk strekker man seg litt lenger..
Jeg laget en blanding av majones, rømme og litt karse..

Lompene blir servert og jeg venter spent.
Han gomler og gomler uten å si noe..

Til slutt spør jeg:
Smaker det nesten som frokostsalat eller?

Han nøler.. svarer:
"Hm... kanskje litt.. hvordan det?"


"Jeg prøvde å lage en slags frokostsalat", sier jeg
Han sperrer opp øynene: ""LAGET du frokostsalat??"

Jeg nikker, han tar en bit til, så sier han:
"Ja, har du laget frokostsalat, så smaker det frokostsalat."



Ha en fin dag, med eller uten frokostsalat.

Ervervelse av nye ferdigheter

Min far fikk pacemaker før helga. 

Han hadde med seg et skriv hjem der det sto nyttige opplysninger. 

Han kan f.eks. ikke støvsuge, eller lage mat på induksjonsovn. 

Ikke noe galt i det..

MEN

så står det at han 

"KAN BRUKE ALLE KJØKKENREDSKAPER",

som miksmaster, brødbakemaskin, vanlig komfyr..

DET må jeg si jeg stiller meg tvilende til,

han som aldri har tatt i noe elektrisk på kjøkkenet

bortsett fra vannkokeren..

men vi får vente i spenning og se.

Vi har forsåvidt ikke sett noe til 

håndarbeidsferdighetene han skulle få

etter at han opererte øynene i fjor høst heller..

"Pasienten kan etter operasjonen utføre håndarbeid".

Det var det det sto.. 

men vi venter.. 

fortsatt.

En god dag.......

.......kommer alt for sjelden for tia.
Dro på meg stygg hoste og tett bringe i september.
Det viste seg å være bronkitt.
Den gikk bort og alt var såre vel.
I en ukes tid.
Så bar det i vei igjen.
Men jeg er her,
bjeffer og vaker i bakgrunnen.

Vi blogges!

Klem

Torsdag

Kosedag

Ryddedag

Ha-pc'n-i-sengadag

Sove lengedag

Hjemmedag

Alene hjemmedag

Husarbeid-dag

Slappe av-dag.

Kaffedag

Rimfrost på bakken-dag

Starte fuglemating-dag

Rydde litt på pc'n-dag

.............

Typisk offer for pc-rydding

Hvordan dag er din torsdag i dag?

Den du ser...

Det er så mange som har skrevet så mye fint, riktig og lurt om ME..

Jeg har skrevet minst mulig om det, siden det er nok av det i hverdagen,

om ikke bloggen min skal fylles med det også.

Nå har jeg likevel tenkt å prøve meg på en liten beskrivelse.

Håper  du har lyst til å lese, og tenke over det du leser.

:-)

 Here we go:

Husk at

den du ser er glansbildet,

det du ser er bruk av krefter

for å virke oppegående.

Det du ser er resultatet av hvile, av planlegging

og jernhard disiplin for å bli den du ser.

Den du ser er den som har begynt å trener igjen.

Den du ikke ser er den som har prøvd å trene flere ganger underveis

opp gjennom ME-årene, men hver gang ble liggende i flere dager etterpå.

Den du ser er den som er sosial og smiler.

Den du ser er ikke den som jeg ser om kvelden,

når dagen har gått og kreftene er oppbrukt.

Den du ser er ikke den jeg ser midt på dagen,

når morgenrutinen er gjennomført og guttungen har

dratt på skola.

Den du ser er en med en ME-tilstand

som heldigvis nå er noenlunde under kontroll,

men ikke er borte og forsvunnet.

Den du ser er en som lever i håpet,

men ikke trenger all verdens råd om mirakelkurer..

en som er lei av å høre: "Hva gjør du nå?"

En som er lei av å måtte forklare og forsvare.

En som lever med sin ME på en måte som funker for seg..

som de sier i det programmet på TV: 

"Sånn er jeg, og sånn er det" :-)

Takk for at du leste, og takk til  Hanne i denne historien jeg fant på facebook. 

Artiklen var så fin at jeg fikk inspirasjon til å skrive litt om dette selv. 

Ha en fin tirsdagsettermiddag. 

Fra engel til monster på få timer

OBS: klaging fra ende til annen.

Jeg vekker guttungen.

Han kommer ned, sjanglete av trøtthet, men ganske medgjørlig likevel.

Han får en tur på do, vask, frokost og tannpuss.

Kler på seg og får frokost. 

Spiser.

Tar på ytterklær og går ned til veien sammen med meg.

Bussen kommer, og han går blid og fornøyd på.

Vinker, smiler og forsvinner til skola. 

Noen timer går.

Bussen kommer.

Ut går en sliten, men blid guttunge.

Bussen kjører.

Vi går oppover mot huset.

Etter tre meter er han som kom ut av bussen

blitt et monster på to bein.

ALT er galt.

ALT skal slås ned på.

Han vil ikke gå, han vil ikke stå og han vil i alle fall IKKE bære sekken sin. 

Mamma er dum, sekken er dum, leksene er dumme, bussen er dum..

Maten er ferdig, og han spiser. Humøret stiger med blodsukkeret. 

Men SÅ.. 

minutter etter at maten er spist starter levenet.

Han vil ha is, men får ikke.

Han vil  ha brus, men får ikke.

Han slenger seg sint ned med leksene.

S'ene ser ikke 100% riktige ut.

Blyanten går i veggen.

Og han skriker. JEG FÅR IKKE TIL, JEG FÅR DET ALDRI TIL!

Og lekene er dumme, og pulten er dum og blyanten er dum.

Jeg skylder på at han har vært syk to dager, akkurat har begynt på skola, ikke er vant til å stå opp så tidlig, og sikkert er litt spent på busskjøringa ennå. 

Jeg HÅPER jeg har rett og at dette roer seg. 

(Kan noen være så snill å si at det kommer til å roe seg?!)

Dagens klagesang fra denne kanten. So long! 

Så mye nytt.. hjertesukk

Vi har:

Buss - den er grei. Buss har man kjørt i åresvis. Man går på, sitter til bussen stopper der man skal av, og går så av. Nå kjører jeg buss for å lære guttungen akkurat det. I morgen kjører han hjem med bussen alene for første gang, og fredag kjører han til skolen alene. Om alt går etter planen.

Busskort - skal til enhver tid has under kontroll. ja.. takk og lov sitter det nå til dags fast på sekkene!

Busstider

Men så har vi

PALS

K&H

Melk.no

Frukt.no

It's learning. 

Timeplan - ja den er jo også grei. Og jammen fikk vi den i går.. 

Bøker - glimrer med sitt fravær

Lekser - ikke fått noen ennå, til guttungen store skuffelse.

Og vi har:

Strekkodeleser i bussen

Nye holdeplasser

SMS

Mobilskole

Foreldreskole

Mobil som piper våknesignal kl. 0630

(Uvant for oss dvs meg og guttungen, som ikke pleier stå opp før kl 8!)

SFO

FAU

FB grupper

Drosjelister
Klasselister

......................

Og jeg... stresser. :-D 

Og blir sliten.

Og får ikke trent fordi hodet mitt ikke klarer å ta inn mer nå. 

MEN: Det går seg nok til. Ønsk oss lykke på veien. :-D

Ha en fin kveld

Stille

I dag har vi kjørt guttungen i SFO for aller første gang. 

Etter 8 uker med ferie.

Jammen stille her. 

Vel. vel. 

Ha en fin dag du som er innom her. 

Jeg skal ta meg en lang hvil. 

Tiden flyr

Jeg sitter her og lurer på hvor det har blitt av den lille gutten min.

(Ja, jeg vet hvor han er akkurat nå da, nå er han hos mormora.) 

Men hvor har det blitt av den lille babyen som stort sett sov?

ett-åringen som ble hysterisk glad når han fikk kake første gang?

To-åringen som stabbet rundt på små bein?

Tre-åringen som gledet seg til å dra i barnehagen og ble kjempesint den gangen han ikke fikk frokost først? (Skal du søre meg i banehagen uten flokost tel og med nå, mamma? je vil ha flokost.. ikke hjalp det det spor at han ble forklart flere ganger at vi fikk frokost i barnehagen.. julefrokost, til og med)

Fire-åringen som hadde sine sterke meninger om alt, og lærte seg å spikke med kniv?

Fem-åringen... ja stemmer.. han er hos mormor. ;-) 

Han blir jo så fort Stor.

Om en uke er det oppstart i SFO.. SKOLEfritidsordningen.

Og den 18. august da skal han jammen begynne på skola.

"På ekte" som han sier. 

Åssen skal en annen stakkar få fulgt med i svingene med de unga da?!

Snart begynner han vel å miste tenna som en gammal gubbe også.

Makan til stress med å bli stor. ;-)

HAN er forøvrig helt klar til å starte opp....

Åssen skal detta gå da..

I kjøleskapet står det en bolle.
I bollen ligger en deig..
Der skal den ligg til i morgen..
og så skal den på avslutning med meg..

Jeg var et øyeblikk lettsindig,
og satte meg på lista for baking.
Hvordan jeg havnet der er en gåte,
burde heller meldt meg til vinter og aking..

Det kan jo hende det går riktig bra
Det får vi ikke visst før i morgen,
og jada, vi har jo backupplan klar
om  alt bare skulle bli sorgen..

***********************************
Spennende.
Oppskrifta fant jeg her, takk til "Det søte liv" for inspirasjon.

Og trur du ikke jeg har lovet å danse linedance med unga i tillegg...
fra scena.
Jaja, det viser vel at jeg har blitt tøffere med tiden... ;-)

Ha en fin kveld.