Den du ser...

Det er så mange som har skrevet så mye fint, riktig og lurt om ME..

Jeg har skrevet minst mulig om det, siden det er nok av det i hverdagen,

om ikke bloggen min skal fylles med det også.

Nå har jeg likevel tenkt å prøve meg på en liten beskrivelse.

Håper  du har lyst til å lese, og tenke over det du leser.

:-)

 Here we go:

Husk at

den du ser er glansbildet,

det du ser er bruk av krefter

for å virke oppegående.

Det du ser er resultatet av hvile, av planlegging

og jernhard disiplin for å bli den du ser.

Den du ser er den som har begynt å trener igjen.

Den du ikke ser er den som har prøvd å trene flere ganger underveis

opp gjennom ME-årene, men hver gang ble liggende i flere dager etterpå.

Den du ser er den som er sosial og smiler.

Den du ser er ikke den som jeg ser om kvelden,

når dagen har gått og kreftene er oppbrukt.

Den du ser er ikke den jeg ser midt på dagen,

når morgenrutinen er gjennomført og guttungen har

dratt på skola.

Den du ser er en med en ME-tilstand

som heldigvis nå er noenlunde under kontroll,

men ikke er borte og forsvunnet.

Den du ser er en som lever i håpet,

men ikke trenger all verdens råd om mirakelkurer..

en som er lei av å høre: "Hva gjør du nå?"

En som er lei av å måtte forklare og forsvare.

En som lever med sin ME på en måte som funker for seg..

som de sier i det programmet på TV: 

"Sånn er jeg, og sånn er det" :-)

Takk for at du leste, og takk til  Hanne i denne historien jeg fant på facebook. 

Artiklen var så fin at jeg fikk inspirasjon til å skrive litt om dette selv. 

Ha en fin tirsdagsettermiddag. 

Hun så oss

I dag har jeg vært på Helsestasjonen og "vist fram" guttungen før skolestart. 

Å få innkallelsen føltes som alltid som å skulle gå til skarpretterblokka. 

Hvorfor? Jo, fordi guttungen her er "under skjema" i høyde og vekt. 

Det har han vært fra dag 1 i sitt liv.

Så vi har fått beskjed om at gutten er fin, men liten. 

De har snudd dataskjermen sin rundt så vi skulle få se at hans strek var akkurat under skjemaet.

Så har de begynt å prate om "muligheter og behandling for å få ham opp i normalhøyde"

Vekta også, under "skjema". 

Jeg har i alle år prøvd å si at klart det kan gjøres noe om han blir plaget av sin (mangel på)høyde,

men hvorfor lage en stor sak ut av det når han er så ung.

Hvorfor skal alle være like? 

Har ikke alltid befolkningen bestått av store mennesker, mellomstore mennesker og små mennesker?

Skal virkelig alle kunne passe i samme skjema?

Er det ikke rart at de forventer en kjempeunge når ingen av foreldrene er spesielt store?

Jeg er egentlig veldig glad i skjemaer og statistikker og alt sånt, 

men det skjemaet som man opererer etter i fht "vekt og vekst" for barn, 

det har jeg fått lære å ikke like. 

Så tilbake til i dag. 

Skolelegen målte ham. 

Hun veide ham.

Hun skrev inn resultatene på skjemaet.

Magen min knyttet seg.

Hun snudde skjermen.

Selvfølgelig.

Jeg svettet.

Så sa hun:

"Se så fint han har vokst på kurven sin, helt normal vekstkurve.

Han er helt perfekt i forholdet mellom høyde og vekt,

og veldig fine proporsjoner "

Jeg tror jeg måpte et øyeblikk. 

Så lettet jeg 10 kg (dessverre ikke fysisk ;-P)

Guttungen gikk for å leke, jeg var så sjokkert at jeg faktisk SPURTE henne om hun ikke syns han var litt liten for alderen. (ere mulig!). 

Svaret var at hun hadde sjekket høyden på meg (154 cm) og faren (173 cm) i papirene, og så sa hun sa som jeg alltid har sagt: Man må jo gå ut fra høyden på foreldrene også,  og ikke bare skjemaet. 

Oooo lykke! 

Kanskje ikke innkallelsen til helsestasjonen er like skummel neste gang. 

Ha en fin kveld! 

Ukas favorittinnlegg #uke 23-2013

Ung eller gammel,

tykk eller tynn,

ingen, en eller flere.

Tenk på hva du spør om,

ber Silje Elisabeth.

og jeg er så enig, så enig. 

Dermed: 

Ukas favorittinnleggpris går til deg, Silje Elisabeth.

Gratulerer.

Blodtrykk-fjas og info. :-)

Nå sitter jeg her med en blodtrykksmåler rundt overarmen. Det er et slit, skal jeg si dere...

Den piper, klemmer og durer hvert kvarter.  Hvert eneste! Ingen fred å få.
Og så står det for høye tall på den dingsen som henger på hofta mi.
Eller det står error.. mest det, egentlig..

Det er laaaang slange på maskina, og den har da dama på legekontoret lagt rundt nakken min og litt sånn hit og dit... så plutselig er det "E R R O R"...

...da er slangen flatklemt..

.......eller den er sammenkveilet......

......eller den har rett og slett falt av,

Derfor sitter jeg her.. pal.. for å hindre de greiene i å tulle slik, 

OG 

ikke minst

for å bevise at blodtrykket mitt blir BETYDELIG

lavere av å sitte foran PC'n...

Slik at jeg kan ha dataen HELE tia. :-D

men det går dårlig.. 

til nå har tallene bare økt. 

:-D

Kanskje jeg rett og slett skulle 

TRIMME 

litt i steden. 

***********************************************************

Ja, neida, så det... dere får ha en fin dag.

Med eller uten armeklemmer. 

Og trim.

:-)

Link:
høyt-blodtrykk