Det er så mange som har skrevet så mye fint, riktig og lurt om ME..
Jeg har skrevet minst mulig om det, siden det er nok av det i hverdagen,
om ikke bloggen min skal fylles med det også.
Nå har jeg likevel tenkt å prøve meg på en liten beskrivelse.
Håper du har lyst til å lese, og tenke over det du leser.
:-)
Here we go:
Husk at
den du ser er glansbildet,
det du ser er bruk av krefter
for å virke oppegående.
Det du ser er resultatet av hvile, av planlegging
og jernhard disiplin for å bli den du ser.
Den du ser er den som har begynt å trener igjen.
Den du ikke ser er den som har prøvd å trene flere ganger underveis
opp gjennom ME-årene, men hver gang ble liggende i flere dager etterpå.
Den du ser er den som er sosial og smiler.
Den du ser er ikke den som jeg ser om kvelden,
når dagen har gått og kreftene er oppbrukt.
Den du ser er ikke den jeg ser midt på dagen,
når morgenrutinen er gjennomført og guttungen har
dratt på skola.
Den du ser er en med en ME-tilstand
som heldigvis nå er noenlunde under kontroll,
men ikke er borte og forsvunnet.
Den du ser er en som lever i håpet,
men ikke trenger all verdens råd om mirakelkurer..
en som er lei av å høre: "Hva gjør du nå?"
En som er lei av å måtte forklare og forsvare.
En som lever med sin ME på en måte som funker for seg..
som de sier i det programmet på TV:
"Sånn er jeg, og sånn er det" :-)
Takk for at du leste, og takk til Hanne i denne historien jeg fant på facebook.
Artiklen var så fin at jeg fikk inspirasjon til å skrive litt om dette selv.
Ha en fin tirsdagsettermiddag.
