A Pauline ~bestemor forteller fra Romedal

Førtæl meg om a Pauline a bæssmor, ba je der je satt ved kjøkkenbodet hennes bæssmor
 med varm mjølk og hembakt kakuskive med sirup på.
Næmmen, du har da hørt det så mange gonger før, prøvde a bæssmor seg.
Men je ga meg itte så lett.. 
Jammen bæssmor, førtæl likavæl a, ba je.
Og a bæssmor ga etter. 

A Pauline, hu SÅG hu, sa a bæssmor.

Å såg hu a, sa je. 
Enda je hadde hørt historien mange gonger før,
akkurat som a bæssmor hadde sagt. 

A bæssmor tørke henda på forkle, gikk endelig vekk fra ovnen og kom og sætte seg med meg ved bordet.

"Hu såg ting som itte andre såg hu", fortsatte a bæssmor, "hu flaug rundt på stella i Romedal da je var lita. Hu kom åt øss og, og fekk kaffe etter at a hadde arbe før øss. 
Da a var ferdig med å drekke kaffen så spådde a i kaffegruten tel dom andre rundt bordet. Å ja, hu såg mye rart i gruten a Pauline."

Spådde a bære i kaffegrut a, spurte je, når a bæssmor vart stille og tenksom.


Nei, du vet, hu såg ting uten å sjå i gruten og hu. En gong a var åt øss så såg a på meg, og så sa a:
"Du kjæm tel å få brev med utenlanske frimerker på snart du". (A bæssmor drog inn læppen og lespe da hu sa oppatt etter Pa auline. Hu var visst tannlaus der a for omkring.) Du kæn skjønne, ælle gliste bære ta DEN spådommen, en jintunge fekk da itte brev fra utlandet på den tia. Men a Pauline fekk rett hu, etter noen dager fekk je brev fra onkel'n min i Amerika.



"Og en gong a var på fæstlokalet så vart a blek, og gikk ut.
 Nåen kara gikk etter og spørte om det var noe gæli med a. 
En må passe på'n aen, vet du. 
A Pauline sto bære blek utafor lokalet, og så sa a:
-Nå såg je nåe fælt nå!
Je såg'n Ole på Rognstad dænse med ei svart kappe rundt seg. 
Da er det snart slutt for han. Nei og nei.-
Og nåen vikur etter så vart'n onkel Ole sjuk og dødde."

Nå hadde a bæssmor virkelig kømmi i gang med historia sine, så je fekk høre om folk som kontakte a Pauline for å finna dyr som hadde værti borte, folk som vart spådd både det ene og andre i gruten og tel og med folk som var borte fant a visst. 

-Ja'n far bære blæs ta dom som tala om a Pauline han. Slikt trudde'n itte på, sa a bæssmor. Men en dag forsvænt det en kalv frå'n. Og det vart lett og lett, mange kara gikk i timesvis før å finna denna kalven. Dom hadde inga lykke med seg. Så'n far måtte krype tel korset og besøke a Pauline. 
"Kælven din står inni et snar," sa a Pauline, og så førtælte hu han hen dom måtte gå. Og'n far i vegen att, og jammen fænt'n kælven, akkurat der a Pauline sa'n var.  Etter dæ sa itte'n far noe da a Pauline vart nævnt. 


Og dermed var visst pausa hennes bæssmor ferdig, og hu gikk tel ovnen att, mat måtte tel, og ikke så lite om dagen heller...

Jeg har i løpet av de siste årene endelig fått visst hvem denne Pauline var. :-) Hun er også nevnt i "Gammalt fra Stange og Romedal" en gang på 1990-tallet. Der står det at hun bodde med mann og barn i Romedal, og at hun var rundt omkring og vasket for folk. 

Hun var så mangt

Mormor ble født for 100 år siden i dag. 

Mormor og bestefar  på 60-tallet

Mormor var mormorkjoler, oppvaskfille og mat.

Tyttebærsyltetøy.

 Skogturer, matauke. 

Sykkelturer til butikken om sommeren og 

spark om vinteren.

Mormor var fersk suppe, 

skogplanting

og melkesjokolade. 

Nybakt brød, bingo og kokekaffe.

Brød bakt av meg. :-O

Mormor var den som samlet familien hjemme hos seg og bestefar.

Hun hadde alltid plass og tid, selv om det kunne være både trangt og travelt. 

Mormor og bestefar med et av barnebarna

Mormor var den som ba oss ta på oss støvla og legge oss under dyna når det var tordenvær.

Hun var den som var 85 år og ikke ville gå på pensjonistmøter fordi det bare var 

"gamle, kjedelige folk som var 70 år og eldre der".

Mormor (i mørk kåpe) med sin ene søster

Mormor var den som prøvde å feire bursdagen sin midt i kronprinsbryllupet.

Den som lo mest av seg selv og som hadde sine meningers mot.

Den som holdt oversikten over oss andre. 

Den som ikke hadde hatt besøk før halve slekta hadde vært innom.

Den som hadde åpent hus til alle tider.

Den som ikke slapp deg ut igjen med bare en kaffekopp.

1990-tallet

Mormor var rett og slett min mormor. ♥

Selv om jeg ikke har hatt mormor siden 2008 sier jeg likevel

GRATULERER MED DAGEN! 

En minneverdig dag...

For 37 år siden i dag hadde jeg startet på skola for noen dager siden.
Denne spesielle dagen hadde jeg ikke lyst til å gå på skola.
Enda jeg syntes det var moro å være der ville jeg ikke dra.
Ikke i det hele tatt!
Jeg måtte dra likevel.


Når det ringte inn til første time satte jeg meg på benken i garderoben.
Utenfor døra til førsteklasseommet.
Jeg var lei meg.
De andre gikk inn, men jeg bare satt der.

Da kom frøken.
Det var de hjemme som sa hun het frøken.
Egentlig het hun Åse.
Hun sto i døra til klasserommet og ba meg komme.
Jeg ristet på hodet.
Ville ikke.
Måtte bli der jeg var.

Åse kom bort og snakket med meg.
Rolig og fint.
Spurte hva som var i veien.
Jeg var sjenert og snakket sjelden til folk når jeg ikke var hjemme.
Likevel fikk hun det ut av meg.

Tante var på sykehuset.
Jeg hadde hørt ord som
Hennes tur
Stakkar
Vondt
Drar ut

"Tante er på sykehuset og skal ha en unge", sa jeg til Åse.
"Jeg må sitte her i tilfelle mamma kommer og henter meg", sa jeg.
"Kanskje vi må til tante"



Åse sa at det var en spennende og fin ting,
at jeg kom til å få et søskenbarn.
Jeg måtte likevel komme inn i klasserommet,
jeg kunne uansett ikke besøke tante denne dagen.

Det hadde jeg ikke tenkt på.
At jeg kom til å få noe.
Men det fikk jeg.
Et jentesøskenbarn.
Men ikke før til barne-TV.

Gratulerer med dagen, M.


Og takk til Åse som fikk meg gjennom dagen for 37 år siden.

Tenk at jeg husker dette ennå.
:-D