Borte! ~Del 4: OPPKLARINGEN

...løsningen er... funnet!"
Detektiven ser rundt seg på alle de spente, men akk så uforstående ansiktene. L. Lille legger hendene på ryggen og begynner å gå fram og tilbake på gulvet så  frakken blafrer.

Plutselig stopper ferden rett foran C. Ass. "Det denne damen sa i sin forklaring stemmer, hun bor på en øy, og hun har store sjanser for å bli værfast. Dere så kanskje at hun kom litt sent til denne "høringa", og det var for at hun var værfast igjen. Denne gangen i byen, der hun selvfølgelig ble smittet av sykdom og ble sengeliggende når hun endelig kom seg derfra. C. Ass, du er fritatt for mistanke, selv om du gjerne ville at småfolket hos deg skulle skaffet deg nye innesko etter te-uhellet ditt."

Detektiven går videre fra mistenkt til mistenkt mens forklaringene blir gjennomgått:
A.Mo er farmor, ikke mormor. Hun har vært lærer i mange år og hun skriver i en dialektblogg. Forklaringa stemmer. Du er også fritatt. Inge R. synger i kor og hun surrer mellom universene. Dvs at hun skriver på sin egen blogg mormoruniverset, og litt på Tuvauniverset, som er om mormorungen.  Hun er også frivillig hjelper for de narkomane i Øatfold. Korrekt forklaring, Inge R, du er frikjent"

Det begynner å bre seg en nervøs stemning i rommet mens detektiven tar sin runde. L. Ille smiler og rister på det lange røde håret. Dette er det beste med detektivjobben. De mistenkte får lide litt til mens detektiven skjenker to kopper kaffe.
Neste stopp er foran Mor Mork, som med glede tar i mot den ene koppen. "Mor Mork drikker, som dere ser, kaffe. Hun skriver på flere blogger, legger vanligvis ut innelgg på muren sin flere ganger om dagen, ordner med quiz til oss quizhungrige to ganger i uka og hun redigerer en bloggbok med mange forfattere. Forklaringa stemmer. Mor Mork, du er sjekket ut av saken.


St. Jernen har faktisk sådd blomsterfrø i reagensglass og andre lab dupeditter denne våren. G. Uri har fått en elg av Elisa Beth en gang, i et blogglotteri. Gård Sjenta bor faktisk på Løten, og hun har sansen for mer duse og eldre ting enn noen oransje crocs. Alle disse forklaringene stemmer, dere er sjekket ut av saken.

Når det gjelder deg, Be Rit så har jo du løyet om en ting i det første avhøret, du sa at du ikke kunne bruke slike sko når du holdt på med det du holdt på med og bodde der du bodde. Senere brøt du sammen og fortalte at du faktisk har sko av denne typen. Det vil vel heller styrke det at du ikke er skyldig, for hvem vil vel ha flere par av dette slaget!? Når det gjelder resten av Be Rit sin opprinnelige forklaring stemmer det at hun bor  langt inni skogen i Hedmark og at hun driver med jakt og hunder. Be Rit, du er utenfor mistanke, men husk å ikke lyve i avhør om du kommer i den situasjonen igjen, uansett hvor flaut det er å innrømme det du vil lyve om."

L. Lille går helt innpå den neste mistenkte som sitter med bøyd hode og ser på skotuppene sine. De er riktignok ikke oransje, men er visst verdt å studere likevel. "Men du", sier detektiven, "du har vel ikke laget påskeegg i alle regnbuens farger? Du har vel heller ikke farget egg i år, har du vel? Al Exia, du er den skyldige, du har tatt Eli Sabeth sine sko! Vil du selv fortelle hvorfor?"

Al Exia løfter blikket og ser seg angerfullt rundt. Med lav røst forteller hun: "Det stemmer, det var i
2011 jeg farget påskeegg, og de var ikke i alle regnbuens farger. Jeg fikk mange klikk på det innlegget. Nå har jeg hatt bloggstopp siden midten av januar. Jeg tenkte at om jeg laget et eksepsjonelt innlegg til påsken så ville jeg komme meg i gang igjen. Derfor slo det meg at jeg måtte få tak i noe som laget en skikkelig spesiell farge på eggene mine i år. Når jeg så skoene til Elisa Beth stå der så forlatt tok jeg dem med meg. Tenkte de kunne gi en flott farge til eggene når jeg kokte dem og fikk ut essensen."

Et skrik høres i det stille rommet, det er Eli Sabeth: "koooookte du crocsa mine, mitt varemerke, mine føtters store kjærlighet, mine veggmatchende sko, mitt profilbildemesterverk!!!!!!!!!!!!?!?!?!?!?!?!?"
 Det er like før damen går rett i synet på den angrende synder.

Al Exia forter seg å fortsette: "Nei, det ble ikke til at jeg kokte dem. Jeg fant ut at det ville bli oppdaget om jeg laget et slikt innlegg, det er jo tross alt ikke så mange som har akkurat slike sko. I alle fall ikke så åpenlyst. Jeg har de her i sekken min, like hele. Jeg er så lei meg for at jeg tok dem. Unnskyld!"

...

Og dermed er saken oppklart. L. Ille står et øyeblikk og ser ut i lufta, sier noen velvalgte ord, setter på seg solbrillene og forsvinner ut i påskesola..

Case Closed

The end.

*********************************************************************************

Og da vil jeg gratulere GURI med ordrett løsning på påskemysteriet!!! 

Premien er en av disse Mary Higgins Clark bøkene (fritt valg),
men siden det er deg kan du få to av disse om du heller vil ha det:

Og det er ingen aprilspøk! :-D

Ha en fin første april, folkens. 

Borte! ~en påskekrim i FIRE deler, DEL 3 oppsummering.

.

(Går det opp et lys, tro?)

... Den brave detektiven L. Ille står klar til å utpeke den skyldige i denne forferdelige påskeforbrytelsen. Da skjer det plutselig noe uventet.

 Be. Rit bryter sammen og sier med flau stemme: "Jeg løy i avhøret. Det var derfor jeg var så brysk, jeg turte ikke innrømme at jeg faktisk HAR slike sko. Jeg har nesten ikke sovet siden, samvittigheten har gnaget meg dag og natt. Mine  sko er turkise, og om Elisa Beth vil male huset sitt så kan hun få mine, de er fra en billigbutikk, men det er like fullt crocs". 

Inge R. trøster Be Rit med å fortelle at hun også har crocs, og flere andre humrer og innrømmer at de nok også er eiere av slike kreasjoner.

L. Ille ser seg nødt til å gripe inn før det hele blir et helt vanlig kaffeslabberas. "Ja, ja, men her er ikke poenget hvem som har  eller har hatt slike sko, poenget er hvem som har tatt Eli Sabeth sine. La oss komme tilbake til saken."

Eli Sabeth tar ordet og takker høflig nei til Be Rit sitt tilbud om sko, hun har allerede et par turkise selv sier hun, så retter hun en dirrende pekefinger mot L. Ile og sier: "Jeg tror det var deg! Det er du som har tatt dem. Det tror jeg fordi jeg har hørt om saker der den som forteller og styrer det hele er den skyldige. Og er 

det ikke deg, så er det kanskje nabokatta. Den er oransje og ville muligens ha sko som matchet."

L. Ille svinger stokken sin så den grønne sigaren og strikketøyet flakser. Med et forurettet uttrykk i ansiktet forsvarer detektiven seg mot beskyldningene. "Moi, Mon Ami? Skulle JEG være den skyldige? Slike "sko" har aldri vært på L. Ille sine bein. No no no!"

G. Uri sitter tenksom i stolen sin. Hun grunner på noe før hun lyser opp og sier: Inge R! Det er Inge R. som har gjort det. Hun vil gi Elisa Beth sine sko til de narkomane. De sto så lagelig til på trappa der, så hun bare rappet dem!.... Nei, vent... Det er ikke henne, det er Al. Exia, det er noe eggstremt galt med hennes forklaring. Hun skulle sikkert koke crocsa  for å få oransje farge til påskeeggene sine!"

Inge R. går til direkte motangrep på G. Uri sitt første forslag og mener at den som beskylder andre godt kan være skyldig selv. Men så tar hun seg inn igjen og forteller at hun har ligget søvnløs og grunnet på dette mysteriet. "Jeg mistenker egentlig A. Mo" sier Inge R. "Jeg mener det er noe feil med det hun sier om jobben sin. Så det kan være henne. Men jeg kommer ikke inn hos St. Jernen, så egentlig tror jeg mest det er ham."

A. Mo tar ordet og prøver å forvirre Inge R. ytterligere når det gjelder mistanken mot henne selv. Inge R lar seg imidlertid ikke affisere lenge. A. Mo selv mener at det er mulig at Elisa Beth har gjort som detektiven foreslo i et hint, malt veggen, og at det er der et sted løsningen gjelder. 

Mor Mork sitter rolig med kaffekoppen sin (eller ER det kaffe?). Hun betrakter sine medmistenkte med en allvitende mine, hun er tross alt en erfaren krimforfatter. Til slutt sier hun stille: "De er ikke stjålet, der er bare gjemt, borte men ikke glemt". Ingen ser ut til å ta noe notis av hva denne kloke damen sier. Bølle Mamma som har fulgt med fra sidelinjen og er med som moralsk støtte for L. Ille utdyper: "Elisa Beth er en skikkelig luring og hun har gjemt dem selv". 

Elisa Beth blunker mot Bølle Mamma. Er blunkingen advarende, skøyeraktig eller bare forvirret? De tilstedeværende vet ikke. De bare vet at denne saken blir mer og mer mystisk.

Plutselig skvetter alle til. Det banker på døra! Hvem kan det være? Er det noen som kommer tilbake med skoene? De sitter jo tross alt på selve stedet for forbrytelsen. Elisa Beth får samlet seg til å si "kom inn" og inn stikker et lyst hode: "Hei, jeg er TES. Jeg har fulgt saken nøye på FB. Ja, man får jo med seg alt som skjer på det stedet der. Nå må ikke dere ta helt av og gjøre en fjær til fem høns her da. Jeg har nemlig tenkt på det her, og jeg tror at Elisa Beth har malt huset innerst i veien, og i samme slengen malte hun skoene slik at hun ikke kjenner dem igjen. De er slett ikke borte, bare glemt. Det var bare det jeg ville si, takk for meg" Pang. Døra smeller igjen etter henne, og stillheten senker seg over rommet. 

L. Ille ser på alle de tilstedeværende, kremter og begynner igjen: 

"Vel, altså, som jeg forsøkte å si for en stund siden.. Løsningen på dette mysteriet er........"

Hvem er den skyldige, har noen rett i sine mistanker her?

I morgen kommer løsningen... 

Her er starten på mysteriet. Følg linkene og løs saken før løsningen kommer!