Skoleslutt 2016

Første lørdagsmorgen i sommerferien!

Nå blir det ni uker med guttungen hjemme. 

Tenk at andre klasse alt er over.

Det gikk som en vind! 

Sommer på sitt beste

En time, en dag, en uke, en måned, et år... det går på et blunk.

Jammen må man henge med i svingene. :-D

Høst 2015, bildeinnlegg

Torsdag

Torsdag formiddag er for bare meg,
ja, det er lov å glede seg.
I går var jeg sosial som få,
det får jeg igjen for nå,
men med dataen i bingen
og kaffe i bringen
blir dagen likevel bra.
Og god samvittighet skal jeg ha:
En vaskemaskin står og durer,
om noen husmødre lurer.

Så det blir min formiddag,
i ettermiddag er det best å være i slag.
Guttungen kommer med bussen kl tre,
da blir det liv skal du se.
I dag skal vi besøke noen sauer,
det gleder vi oss til, nesten så vi dauer.
Men nå er det slutt i hodet mitt,
ha en fin dag, hver med sitt.

Min sønn diplomaten

Guttungen ønsket seg lompe med svartpølse i dag.
MED frokostsalat.

Veldig viktig at det var frokostsalat.
Vi hadde ikke et eneste glass med det i huset.

KRISE; tårer og tenners gnissel.

Når guttungen er syk strekker man seg litt lenger..
Jeg laget en blanding av majones, rømme og litt karse..

Lompene blir servert og jeg venter spent.
Han gomler og gomler uten å si noe..

Til slutt spør jeg:
Smaker det nesten som frokostsalat eller?

Han nøler.. svarer:
"Hm... kanskje litt.. hvordan det?"


"Jeg prøvde å lage en slags frokostsalat", sier jeg
Han sperrer opp øynene: ""LAGET du frokostsalat??"

Jeg nikker, han tar en bit til, så sier han:
"Ja, har du laget frokostsalat, så smaker det frokostsalat."



Ha en fin dag, med eller uten frokostsalat.

Tiden flyr

Jeg sitter her og lurer på hvor det har blitt av den lille gutten min.

(Ja, jeg vet hvor han er akkurat nå da, nå er han hos mormora.) 

Men hvor har det blitt av den lille babyen som stort sett sov?

ett-åringen som ble hysterisk glad når han fikk kake første gang?

To-åringen som stabbet rundt på små bein?

Tre-åringen som gledet seg til å dra i barnehagen og ble kjempesint den gangen han ikke fikk frokost først? (Skal du søre meg i banehagen uten flokost tel og med nå, mamma? je vil ha flokost.. ikke hjalp det det spor at han ble forklart flere ganger at vi fikk frokost i barnehagen.. julefrokost, til og med)

Fire-åringen som hadde sine sterke meninger om alt, og lærte seg å spikke med kniv?

Fem-åringen... ja stemmer.. han er hos mormor. ;-) 

Han blir jo så fort Stor.

Om en uke er det oppstart i SFO.. SKOLEfritidsordningen.

Og den 18. august da skal han jammen begynne på skola.

"På ekte" som han sier. 

Åssen skal en annen stakkar få fulgt med i svingene med de unga da?!

Snart begynner han vel å miste tenna som en gammal gubbe også.

Makan til stress med å bli stor. ;-)

HAN er forøvrig helt klar til å starte opp....

Åssen skal detta gå da..

I kjøleskapet står det en bolle.
I bollen ligger en deig..
Der skal den ligg til i morgen..
og så skal den på avslutning med meg..

Jeg var et øyeblikk lettsindig,
og satte meg på lista for baking.
Hvordan jeg havnet der er en gåte,
burde heller meldt meg til vinter og aking..

Det kan jo hende det går riktig bra
Det får vi ikke visst før i morgen,
og jada, vi har jo backupplan klar
om  alt bare skulle bli sorgen..

***********************************
Spennende.
Oppskrifta fant jeg her, takk til "Det søte liv" for inspirasjon.

Og trur du ikke jeg har lovet å danse linedance med unga i tillegg...
fra scena.
Jaja, det viser vel at jeg har blitt tøffere med tiden... ;-)

Ha en fin kveld.

Hun så oss

I dag har jeg vært på Helsestasjonen og "vist fram" guttungen før skolestart. 

Å få innkallelsen føltes som alltid som å skulle gå til skarpretterblokka. 

Hvorfor? Jo, fordi guttungen her er "under skjema" i høyde og vekt. 

Det har han vært fra dag 1 i sitt liv.

Så vi har fått beskjed om at gutten er fin, men liten. 

De har snudd dataskjermen sin rundt så vi skulle få se at hans strek var akkurat under skjemaet.

Så har de begynt å prate om "muligheter og behandling for å få ham opp i normalhøyde"

Vekta også, under "skjema". 

Jeg har i alle år prøvd å si at klart det kan gjøres noe om han blir plaget av sin (mangel på)høyde,

men hvorfor lage en stor sak ut av det når han er så ung.

Hvorfor skal alle være like? 

Har ikke alltid befolkningen bestått av store mennesker, mellomstore mennesker og små mennesker?

Skal virkelig alle kunne passe i samme skjema?

Er det ikke rart at de forventer en kjempeunge når ingen av foreldrene er spesielt store?

Jeg er egentlig veldig glad i skjemaer og statistikker og alt sånt, 

men det skjemaet som man opererer etter i fht "vekt og vekst" for barn, 

det har jeg fått lære å ikke like. 

Så tilbake til i dag. 

Skolelegen målte ham. 

Hun veide ham.

Hun skrev inn resultatene på skjemaet.

Magen min knyttet seg.

Hun snudde skjermen.

Selvfølgelig.

Jeg svettet.

Så sa hun:

"Se så fint han har vokst på kurven sin, helt normal vekstkurve.

Han er helt perfekt i forholdet mellom høyde og vekt,

og veldig fine proporsjoner "

Jeg tror jeg måpte et øyeblikk. 

Så lettet jeg 10 kg (dessverre ikke fysisk ;-P)

Guttungen gikk for å leke, jeg var så sjokkert at jeg faktisk SPURTE henne om hun ikke syns han var litt liten for alderen. (ere mulig!). 

Svaret var at hun hadde sjekket høyden på meg (154 cm) og faren (173 cm) i papirene, og så sa hun sa som jeg alltid har sagt: Man må jo gå ut fra høyden på foreldrene også,  og ikke bare skjemaet. 

Oooo lykke! 

Kanskje ikke innkallelsen til helsestasjonen er like skummel neste gang. 

Ha en fin kveld! 

Guttungens fantasiteppe

Nok et teppe har sett dagens lys her i min amatørheklehule. 

Guttungen har stått for designet, stort sett. 

Jeg har heklet og strikket. 

Her er resultatet:

Guttungen er strålende fornøyd, så da er vel hensikten oppnådd.

:-D 

Ha en fin søndagskveld.

Stor dramatikk i barnehagen!

Da jeg hentet guttungen i barnehagen i dag sto han bak en reol.
Hans beste kamerat sto der med ham, skakket på hodet og studerte noe.

En ansatt hentet ham frem, med beskjeden: "Det har vært litt knuffing her i dag, noen snek i køa, noen braket sammen, noen ble bitt og noen fikk seg rift. "Guttungen" fikk rift på fingeren."


Kameraten har nå "våknet" og geleider guttungen bort til meg. Guttungen holder seg om håndleddet, og viser fram sin høyre hånd. "SE E E"  "Han har fått et skikkelig sår", sier kameraten, "Det var NN som gjorde det." Og jeg ser. Og ser. Til slutt får jeg øye på et lite rift oppe på tommelens nederste ledd. Samtidig skriker guttungen "Det er SKIKKELIG vondt, jeg MÅ ha plaster, jeg BLØØØR!"
Ingen av de to vil høre på at det kanskje ikke er nødvendig, men det haster ikke mer med å få på noe på den grusomme blødningen enn at de har tid til å gjemme seg bak et skap der guttungen kan furte litt, og kameraten sympatifurte.

Jeg spør diskrè den voskne: "Var det Guttungen som bet?" "Ja, det er det de sier i alle fall, sa hun." Det hadde eksplodert i en dokø. (Biting er noe jeg absolutt IKKE aksepterer, og det vet guttungen godt og)

Endelig fikk jeg brukt bilde av Guttungen og Bestekameraten på vei ut fra juletrefest. 

Forklaringa fikk jeg når vi kom i bilen. Gjenfortelles her med guttungens ord:

"NN sprengte i køa. Han prøvde å komme før meg. Jeg sto som nr. to etter Bestekameraten. Så var det snart min tur. Men da ble NN helt gal. Han ville forbi meg. Enda det nesten var min tur. Jeg sa han ikke skulle sprenge i køa. Da ble han helt rasende og veivet inn i munnen min med lillefingeren. Så KLORTE han nesten AV MEG hele tommelen! Alt sammen var egentlig hans feil, skjønner du, han var helt vill. Jeg gjorde ikke noe, jeg prøvde bare å være snill jeg....."



Ja, det skulle jammen tatt seg ut at jeg hadde trodd hundre prosent på DEN historien...

NN, Bestekameraten og Guttungen er selvfølgelig fiktive navn. Om noen lurte. Man skal jo ikke utlevere ungene sine.. ;-)




Ha en fin kveld,
med eller uten 
nesten avbitte tomler.

Nytt år, slik var vår nyttårsfeiring 2013-2014

Så var vi godt i gang med et nytt år.

2014 er noen dager gammel, 

og tiden er overmoden for et nytt blogginnlegg.

Takk for følget i året som har gått,

håper vi henger her sammen dette året også. 

Jeg nevner ingen spesielt, 

men takker ydmykt for alle som er innom her og leser,

og ikke minst takker jeg dere som kommenterer.

Jeg har ingen nyttårsforsetter om å blogge mer,

noe jeg sikkert burde hatt, men...

jeg blogger nok heller når jeg har lyst. :-D

Her gikk nyttårsaften over i historien uten store folkemengder. 

Jeg og guttungen spiste kalkunmiddag sammen med mormora og morfaren.

Til dessert spiste vi min første hjemmelagede karamellpudding.

Og den var etendes, faktisk! 

Guttungen la seg omtrent i normal tid, han skulle vekkes litt før midnatt. 

Det slapp vi... han sovnet aldri.

Pappaen kom hjem fra kveldsvakt ved 22.30 tia,

og guttungen ble smalere og smalere i øynene 

og mer og mer fantasifull i skravlinga si. 

Men han klarte brasene.

Ikke alltid så greit å være like sta som mora si.

Hun som nektet plent å sende opp et eneste fyrverkeri før midnatt. 

Midnatt kom, og ja, vi hadde litt fyrverkeri.

Midt i alt sammen åpenbarte det merkeligste syn seg. 

Vi sto nedi veien og kikket på fyrverkeriet rundt oss.

Plutselig hørte vi ding ding ding-lyder fra naboens kant. 

Naboen med hestene. 

Å kjære vene (eller noe sånt) sa jeg, nå skal du se hesta er løse. 

Jeg sto på spranget til å styrte inn, men det som åpenbarte seg var ikke hester.

Det var en flokk med kuer. Rareste nyttårssynet jeg har sett.

Mellom 20 og 30 kuer kom løpende på hovedveien,

så støvet gøyv rundt dem. 

Jeg hentet kameraet, men rakk ikke ta noen skikkelige bilder. 

Synd, for det var litt av et syn. 

Og der ser man hva fyrverkeri kan føre til når det gjelder dyr! 

Det gikk bra til slutt, de kom seg hjem. 

Etter fyrverkeri og kuvandring var det definitivt på tide å legge seg for alle og enhver.

Så sånn var vår nyttårsfeiring. 

Håper dere andre hadde en fin nyttårskveld også.

Godt nyttår,

alt godt ønskes dere alle for 

2014!!! 

:-) Vi blogges! :-)

Det er morosamt med jula for dessa som er små...

Ja, slik står det i sangen.

Og det ER morosamt for de små.

Forventning.

Spenning.

Tre i stua med lys (så rare greier)

Julefilmer.

Julefri.

Nissegrøt.

Ser nissen alt, mamma?

Pepperkakebakst.

Julestrømpe.

Gaver.

Ønskelister.

Glitter.

Julekort.

Klippe, lime, klistre, strø.

 MEN det er jammen morosamt å være den voksne også.

Være den som får lov å skape magien.

Se tindringen i barneøyne.

Være med på spenningen.

Leve seg inn i barnefantasien.

Jepp, det er morosamt.

Ha en fin veltjulkveld.

Forventningsfull klem!

Bål og buzz i regn

Mammaer og barn 

møttes en fredag 

i skogen. 

(Det slang faktisk to pappaer innom også)

Bålet brant konstant, 

og regnet sprutet.

Familien Locobase Repair

var på plass,

og ble behørlig diskutert 

samt delt ut.

Her varmer noen seg ved bålet.

Pølsegrilling i stor stil til lunsj.

Og det regnet.

Ei hadde tatt med en haug med eggbrett,

veldig smart til sitteunderlag! 

Og bare å fyre med til slutt.

Jo mindre å bære hjem,

jo bedre.

Her har sulten tatt overhånd for mammaen i bakgrunnen.

Hun har gått løs på hele pølsepakka med tennene.

;-) 

Uansett om vi var ute i regn og ble litt kalde etterhvert

var dette virkelig en kvalitetsdag! 

Kan anbefales til alle andre! 

:-)

Ha en fin lørdagskveld!

Locobase Repair vs Atopisk Eksem ~et buzzador-innlegg

Jeg er, som endel kanskje har fått med seg, Buzzador.

Det betyr at jeg får produkter gratis som jeg skal teste, 

og også gi videre til andre for testing. 

Denne gangen fikk jeg teste Locobase Repair, 

som du kan lese mer om her.

Vi har en med atopiske eksem her i huset,

og den var i utbrudd når locobasen kom.

Eksem før locobase repair

Nå skulle jeg virkelig skryte vilt og hemningsløst av

LOCOBASE REPAIR.

smurt 4 ganger, dag 3 

Noe jeg forsåvidt egentlig gjør,

Den fikk bare ikke bukt med eksemen denne gangen.

Det måtte sterkere lut til.

Men kanskje neste gang..

for vi prøver igjen. 

smurt 8 ganger, dag 6

Denne eksemen er så rar for kremer virker og virker ikke om hverandre,

vi vet aldri på forhånd.

Men om ting virker så ser vi det mellom dag 2 og 5.

Derfor avsluttet vi forsøket.

Fordelen var at kremen holdt huden rundt selve utbruddet myk og elastisk.

Så helt bak mål var det ikke uansett. 

Selv ikke til atopisk eksem.

Pst: Vil DU bli Buzzador? Trykk her.

En mors jobb..

En mors jobb er så mangt. 

En ting mor gjør er å dokumentere det

når poden opplever spennende ting.

Som å se på dyr.

Da må mor ta bilder.

Og vise dem frem. 

Min pode hilste på dyr her om dagen.

Se bare her, jeg syns det ble mange fine "Barn møter dyr"-bilder jeg:

GUTTUNGE HILSER PÅ KUER

"Kan jeg gi dem høy mamma?"
"Ja, for i vei"

"Så fine de er, men de er litt store, mamma."
"Ja, de er store og kjempefine."

"Jeg gir dem litt høy jeg"
"Du må gå nærmere da, så de får tak i det"

"Åh, se nå spiser de høyet mitt"
"Kjempebra, og se så søte krøller de har!"

"Gå fram så de kan lukte på deg da."
"Mamma! Du sitter på kuene sin mat,
se den ene sleiker jakka di!"

GUTTUNGE HILSER PÅ HESTER

"Mamma, jeg vil hilse på hestene"

"Bli med Linn du, jeg kan passe popcornet så lenge jeg"

................

Noen måtte jo ofre seg, ikke sant?!! ;-) 

Ha en fin kveld,

med eller uten hester.