En god dag.......

.......kommer alt for sjelden for tia.
Dro på meg stygg hoste og tett bringe i september.
Det viste seg å være bronkitt.
Den gikk bort og alt var såre vel.
I en ukes tid.
Så bar det i vei igjen.
Men jeg er her,
bjeffer og vaker i bakgrunnen.

Vi blogges!

Klem

Innlegg etter innlegg blogges

Jeg blogger og blogger. 

Flotte innlegg om dette og hint bare strømmer ut.

Bilder og alt.

Samfunnsengasjerte innlegg,

fjaseinnlegg,

alvorlige innlegg,

hverdagsinnlegg,

vinteraktivitetsinnlegg,

treningsinnlegg.

koseinnlegg.

Jepp jeg er skikkelig produktiv...

når jeg skal sove... 

Om dagen er alt borte igjen,

og det kommer i alle fall ikke ut i fingrene

og over i bloggen på ordentelig.

Men jeg gir ikke opp håpet.

Takk til dere som fortsatt "henger her". 

Jeg og håper jeg snart gjør det mer enn nå. 

Tastes! :-)

Oppdatering

Er for tiden på hytta med guttungen og hunden. Hjemme en liten tur i dag, og så bærer det ut dit igjen.
Kommer sterkere tilbake etterhvert.

Ha en strålende sommer!

klem

Long time no se

Nå begynner jeg å bli lei av å se på det innlegget om kalorier

når jeg kikker innom her som snarest. ;-P

Stillheten har senket seg over bloggen den siste uka. 

Det er ikke fordi jeg ikke har noe å skrive om,

snarere tvert i mot.

Har vært uvanlig mye aktivitet denne uka,

og det fører igjen til ekstra mye soving for min del.

Har stort sett sovet hele tia mens guttungen har vært i barnehagen. 

Kveldene har også vært korte. 

Og hvem får unngjelde?

Jo-bloggen. 

Men frykt ikke, brave lesere, bildematerialet er under kontroll,

her blir det bloggings av typen "hva vi har gjort" med det første. 

Dog ikke i dag. 

I dag er det tirsdag. 

Tirsdag betyr LINEDANCE. 

Oss. /bushdancers

So long! 

Føljetong hos mormors Klagemur. Mitt bidrag.

Jeg var så heldig å bli utfordret av mormor K til å skrive noe til føljetongen på bloggen hennes.
"Barnetimeboka for bloggere" har hun kalt det spennende prosjektet. Ta en kikk på denne linken om du vil lese hele historien slik den ser ut nå. Jeg vet ikke hvor den ender, eller når den ender, eller om den i det hele tatt noen gang ender. ;-) Her er i alle fall mitt lille bidrag:

"Maiken klarte til slutt å sovne. I hånda hadde hun brevet med sine egne usammenhengende ord.
Hun seg inn i en urolig søvn og drømte om avgrunner som åpnet seg til plinget og ristingen av en trikk.
Hun drømte om Kristian, som hun hadde kontaktet den gangen han hadde sendt kofferten hennes tilbake til henne.
De hadde virkelig funnet tonen, og fått noen fine år sammen og fine unger.
Han hadde tatt seg bra av alt de gangene hun hadde fått
sine reisekick smelt i dørene og bare reist.
Plutselig en dag var det HAN som var borte. Det samme var kofferten hennes. Hun hadde ikke sett noen av dem siden.

Alt dette kom ofte igjen i drømmene hennes. Denne natta var det spesielt ille. Ikke bare hadde hun kastet ut
venninnene denne kvelden, hun hadde også fått seg et gufs fra fortiden. Hadde hun ikke vært så utslitt av
alt sammen så hadde hun vel ikke fått sove i det hele tatt.

Tidlig, tidlig på morgenen våket hun og ble liggende i sengen en stund for å samle seg.
Hodet dunket som besatt og hun var minst like sliten som når hun la seg. Hun lurte på hva ungene drev med nå, det var lenge siden hun hadde hørt noe fra dem. Ikke engang en liten sms hadde hun fått på flere dager.
Det måtte vel bety at alt gikk fint med dem, tenkte hun.

Etterhvert kom hun seg på beina og vaklet ut på badet. I speilet så hun en skrukkete gammel dame.
Akkurat nå følte hun seg akkurat som hun så ut.

Neste stopp var kjøkkenet. Kaffe måtte hun ha og en skive brød med brunost. Det var fremdeles en favoritt.
Ingen forandring der siden den første reisen til Oslo.
Hun begynte å tenke  på Edvard Munch og turen hun en gang hadde tatt til hans fødested, Løten.
Det hadde vært en hyggelig tur, bare henne, gitaren og den gamle gode kofferten.

 Kofferten!! Nå hadde hun utsatt det lenge nok. Hun måtte ut
på balkongen og forsikre seg om at kofferten ikke var der. At det kun var en del av drømmen.
Hun gikk sakte mot balkongdøra mens hun nærmest klamret seg til kaffekoppen. Døra ble åpnet forsiktig.
Hun kikket engstelig ut og med et skrik slapp hun kaffekoppen rett i golvet så den gikk i tusen knas og kaffen rant utover som en brun liten elv. For der... "

Og så skal neste blogger ut fortsette da..og det er ikke sikkert at den neste som skriver fortsetter som noen har tenkt. :-) Artig.

Men NÅ

Jeg og dataen har,
som noen kanskje har fått med seg,
 hatt en heller dårlig måned.
Dataen måtte til slutt til en som utførte kirurgi på den.
Dessverre tålte den ikke operasjonen, så det måtte utføres
en fullstendig hjernetransplantasjon.

Det slapp heldigvis jeg, selv om jeg nesten tvilte en stund.
Mr. ME måtte jo selvfølgelig passe på å gi meg noen ekstra spark,
mens jeg likevel lå nede.
 Ikke annet å vente fra den kanten.
Men NÅ,
 nå er vi på vei tilbake,
jeg og dataen. :-)

Datatrøbbel

...enn så lenge låner jeg samboeren sin maskin. 

Når han ikke er hjemme.. 

Bildene mine ligger dessverre på den andre, 

og jeg har vel aldri hatt så mange gode bloggideer som nå... :-P

(vi kan da i alle fall si det, for noe var det da)

Vel, det får vi ta når jeg får noe assistanse. 

Enn så lenge: 

Ha en fin uke..

Jeg~en evig versting....

Den gangen jeg kjørte MC

(jeg sier ikke at jeg ikke kommer til å gjøre det igjen)

var vi en gjeng som møttes og kjørte sammen. 

Vi var 10-12 stk, og jeg var den yngste, 

med mine knapt 30 år..

Vi hadde emblem med trær og en MC på.

Det hadde vi på venstre erme på MC jakkene våre.

Vi hadde t-skjorter med klubbnavnet vårt på.

Vi var rett og slett en gjeng som kjørte MC.

En MC gjeng.

Å huttetu-DER kom det ordet!
MC-GJENG!

Verstinger.

MC-GJENGER VAR FARLIGE. 

Overskriftene den gang inneholdt ikke ordene

KRIMINELLE eller UTAGERENDE eller NOEN.

Mc-gjenger, det holdt. :-D

Og nå..

nå har jeg gjort det igjen.  

Jeg er en som med min oversunne livsstil

og treningsmani trigger det norske folk.

Jeg er et usunt forbilde som 

fremmer kostholds- og 

treningsfanatisme.

For det gjør BLOGGERE

Å huttetu-DER kom det ordet!
BLOGGERE!

Verstinger. 

BLOGGERE ER FARLIGE.

Teksten inneholder nemlig ikke ordene

FANATISKE eller SPESIELLE eller NOEN.

Bloggere, det holder. :-D

Når skal jeg komme ut av denne

fæle verstingtrenden jeg suller meg inne i da?!!

Nå lurer jeg bare på når det blir 

farlig for andre folk at noen danser

linedance..

Vel vel vel, 

ha en fin kveld! 

Versting eller ikke.. 

Stille...før stormen?

Stillheten råder her for tiden.
Jeg har masse i hodet som bare venter på å bli blogget.
Jeg har bilder på pc'en som venter på det samme.
Bilder av barn og dyr.
Bilder av artige overskrifter og andre ting fra blader.
Bilder av matretter som er prøvd.
Jeg har tid til å blogge også, men ingenting skjer..
Merkelig.

Håper det kommer et rush snart.
Det har jo vist seg før at jeg er en skippertakblogger.

So long, folks.

Nå bikker det snart over til nytt år..

...og jeg har funnet ut at det er nok en ting jeg ikke har tenkt på, men som visst er bortimot et "blogger-must". Årskavalkade.. Vel. Nå har jeg oppdaget det. Men....

(huh?)

DET BLIR INGEN UANSETT. ;-) De som vil kan klikke seg inn og lese hvert eneste innlegg selv, her er mat, bøker og tepper,  unger og andre spirer, ødelegging av barne-tv/tegneseriehelter,  humor og litt alvor innimellom et sted. Her er pirking på jorunalister og språket forøvrig. Og bittelitt ironi. Let og finn om du vil. :-D

Det jeg egentlig vil gjøre denne siste dagen i dette året er, rent bloggmessig, å takke hver og en som har vært innom.  Så da gjør jeg det: Takk for alle hyggelige kommentarer og takk for at dere har lest. Takk for alle morsomme søkeresultater, banan ligger på topp. :-D

Jeg vil også takke alle de som skriver flotte innlegg her som jeg har vært så heldig å finne fram til. Jeg regner med det blir flere til neste år. 

Ha en flott nyttårskveld alle sammen, alt godt  for det nye året ønskes alle og enhver.

Nyttårsklem fra meg. 

NB-ta det pent med raketter, for både folk og dyr sin skyld. 

Klarer dere den?

Et lite knippe flotte bloggere er illustrert her.
 Noen er riktig lette, mens andre kanskje trenger litt mer hjernevirksomhet.
En julenøtt fra meg.. :-)
Premie: ære og berømmelse, heder og verdighet. :-)


1.



2


nr 1 og 2 har en viktig fellesbetegnelse...


3



4



5

  Denne er lett da, folkens.. ;-)


6



7



8




9


10



Håper jeg klarer å forvirre noen litt i alle fall.. blir moro å se om noen hiver seg på. :-)

Jeg snakket med en av mine favorittbloggere i dag!

Faktisk!

Og vet dere hva? Hun var kjempehyggelig. For meg virket hun som det motsatte av det hun titulerer seg som på bloggen sin..men men. :-D The not so perfect mum-blogg kaller hun bloggen sin.... Dere har vært innom der og kikket ja? Tror det er mange som leser denne morsomme bloggen som også tar opp alvorligere ting.

Dette er en av de første bloggene jeg begynte å følge, husker ikke hvordan jeg kom inn dit engang. Antagelig loffet jeg inn etter et besøk hos Whitebite, det er som regel det jeg gjør når jeg finner nye blogger jeg liker. ;-). I alle fall så klang bloggnavnet perfekt i mine øyne ;-), så leste jeg et innlegg, og var hekta. :-)

Plutselig flyttet hun hit til min kommune,
og fant meg på FB. :-D
 Hvor hun hadde holdt til inntil da? Vel, ikke i Oslo, Bergen, Haugesund, Klepp, Kristiansand, Haukeli eller Sotra.. neida, hun kom flyttende fra en av mine nabokommuner.
 :-D (Hurra som jeg følger med... )


Og i dag var vi på samme barneforestilling på biblioteket her.
Jeg løøøp mot henne med det samme jeg så henne og ropte haaaalllooooooooooooo!

som dere ser har jeg lånt et bilde
med copyright. Fy på meg. 

 Neida...jeg satt under hele forestillinga og lurte på om jeg turte å gi meg til kjenne. :-D  Heldigvis ble det til at jeg turte. :-) Vi hadde en koselig liten prat, til tross for  alt styret rundt, og meg  som holdt på å kollapse av slitenhet.

Det BESTE  var da mannen hennes kom, og hun sa: "Dette er Elin, hun er en BLOGGER!" .
Wow-jeg har aldri blitt presentert som en blogger før.

Jepp, jeg er offisielt en blogger.

Men alvorlig talt, det var litt rart å høre. :-D Litt sånn: "Oj! wow! Jeg?!? en blogger?!" :-D

Har du blitt presentert som blogger, eller presentert deg selv som det?
 (Og har dere møtt mange i "livet utenfor"-Blogglandia som dere har blitt kjent med her inne?)

pst: takk for praten, Hege Aida. Vi talas!