A Pauline ~bestemor forteller fra Romedal

Førtæl meg om a Pauline a bæssmor, ba je der je satt ved kjøkkenbodet hennes bæssmor
 med varm mjølk og hembakt kakuskive med sirup på.
Næmmen, du har da hørt det så mange gonger før, prøvde a bæssmor seg.
Men je ga meg itte så lett.. 
Jammen bæssmor, førtæl likavæl a, ba je.
Og a bæssmor ga etter. 

A Pauline, hu SÅG hu, sa a bæssmor.

Å såg hu a, sa je. 
Enda je hadde hørt historien mange gonger før,
akkurat som a bæssmor hadde sagt. 

A bæssmor tørke henda på forkle, gikk endelig vekk fra ovnen og kom og sætte seg med meg ved bordet.

"Hu såg ting som itte andre såg hu", fortsatte a bæssmor, "hu flaug rundt på stella i Romedal da je var lita. Hu kom åt øss og, og fekk kaffe etter at a hadde arbe før øss. 
Da a var ferdig med å drekke kaffen så spådde a i kaffegruten tel dom andre rundt bordet. Å ja, hu såg mye rart i gruten a Pauline."

Spådde a bære i kaffegrut a, spurte je, når a bæssmor vart stille og tenksom.


Nei, du vet, hu såg ting uten å sjå i gruten og hu. En gong a var åt øss så såg a på meg, og så sa a:
"Du kjæm tel å få brev med utenlanske frimerker på snart du". (A bæssmor drog inn læppen og lespe da hu sa oppatt etter Pa auline. Hu var visst tannlaus der a for omkring.) Du kæn skjønne, ælle gliste bære ta DEN spådommen, en jintunge fekk da itte brev fra utlandet på den tia. Men a Pauline fekk rett hu, etter noen dager fekk je brev fra onkel'n min i Amerika.



"Og en gong a var på fæstlokalet så vart a blek, og gikk ut.
 Nåen kara gikk etter og spørte om det var noe gæli med a. 
En må passe på'n aen, vet du. 
A Pauline sto bære blek utafor lokalet, og så sa a:
-Nå såg je nåe fælt nå!
Je såg'n Ole på Rognstad dænse med ei svart kappe rundt seg. 
Da er det snart slutt for han. Nei og nei.-
Og nåen vikur etter så vart'n onkel Ole sjuk og dødde."

Nå hadde a bæssmor virkelig kømmi i gang med historia sine, så je fekk høre om folk som kontakte a Pauline for å finna dyr som hadde værti borte, folk som vart spådd både det ene og andre i gruten og tel og med folk som var borte fant a visst. 

-Ja'n far bære blæs ta dom som tala om a Pauline han. Slikt trudde'n itte på, sa a bæssmor. Men en dag forsvænt det en kalv frå'n. Og det vart lett og lett, mange kara gikk i timesvis før å finna denna kalven. Dom hadde inga lykke med seg. Så'n far måtte krype tel korset og besøke a Pauline. 
"Kælven din står inni et snar," sa a Pauline, og så førtælte hu han hen dom måtte gå. Og'n far i vegen att, og jammen fænt'n kælven, akkurat der a Pauline sa'n var.  Etter dæ sa itte'n far noe da a Pauline vart nævnt. 


Og dermed var visst pausa hennes bæssmor ferdig, og hu gikk tel ovnen att, mat måtte tel, og ikke så lite om dagen heller...

Jeg har i løpet av de siste årene endelig fått visst hvem denne Pauline var. :-) Hun er også nevnt i "Gammalt fra Stange og Romedal" en gang på 1990-tallet. Der står det at hun bodde med mann og barn i Romedal, og at hun var rundt omkring og vasket for folk. 

Åssen skal detta gå da..

I kjøleskapet står det en bolle.
I bollen ligger en deig..
Der skal den ligg til i morgen..
og så skal den på avslutning med meg..

Jeg var et øyeblikk lettsindig,
og satte meg på lista for baking.
Hvordan jeg havnet der er en gåte,
burde heller meldt meg til vinter og aking..

Det kan jo hende det går riktig bra
Det får vi ikke visst før i morgen,
og jada, vi har jo backupplan klar
om  alt bare skulle bli sorgen..

***********************************
Spennende.
Oppskrifta fant jeg her, takk til "Det søte liv" for inspirasjon.

Og trur du ikke jeg har lovet å danse linedance med unga i tillegg...
fra scena.
Jaja, det viser vel at jeg har blitt tøffere med tiden... ;-)

Ha en fin kveld.

Stor dramatikk i barnehagen!

Da jeg hentet guttungen i barnehagen i dag sto han bak en reol.
Hans beste kamerat sto der med ham, skakket på hodet og studerte noe.

En ansatt hentet ham frem, med beskjeden: "Det har vært litt knuffing her i dag, noen snek i køa, noen braket sammen, noen ble bitt og noen fikk seg rift. "Guttungen" fikk rift på fingeren."


Kameraten har nå "våknet" og geleider guttungen bort til meg. Guttungen holder seg om håndleddet, og viser fram sin høyre hånd. "SE E E"  "Han har fått et skikkelig sår", sier kameraten, "Det var NN som gjorde det." Og jeg ser. Og ser. Til slutt får jeg øye på et lite rift oppe på tommelens nederste ledd. Samtidig skriker guttungen "Det er SKIKKELIG vondt, jeg MÅ ha plaster, jeg BLØØØR!"
Ingen av de to vil høre på at det kanskje ikke er nødvendig, men det haster ikke mer med å få på noe på den grusomme blødningen enn at de har tid til å gjemme seg bak et skap der guttungen kan furte litt, og kameraten sympatifurte.

Jeg spør diskrè den voskne: "Var det Guttungen som bet?" "Ja, det er det de sier i alle fall, sa hun." Det hadde eksplodert i en dokø. (Biting er noe jeg absolutt IKKE aksepterer, og det vet guttungen godt og)

Endelig fikk jeg brukt bilde av Guttungen og Bestekameraten på vei ut fra juletrefest. 

Forklaringa fikk jeg når vi kom i bilen. Gjenfortelles her med guttungens ord:

"NN sprengte i køa. Han prøvde å komme før meg. Jeg sto som nr. to etter Bestekameraten. Så var det snart min tur. Men da ble NN helt gal. Han ville forbi meg. Enda det nesten var min tur. Jeg sa han ikke skulle sprenge i køa. Da ble han helt rasende og veivet inn i munnen min med lillefingeren. Så KLORTE han nesten AV MEG hele tommelen! Alt sammen var egentlig hans feil, skjønner du, han var helt vill. Jeg gjorde ikke noe, jeg prøvde bare å være snill jeg....."



Ja, det skulle jammen tatt seg ut at jeg hadde trodd hundre prosent på DEN historien...

NN, Bestekameraten og Guttungen er selvfølgelig fiktive navn. Om noen lurte. Man skal jo ikke utlevere ungene sine.. ;-)




Ha en fin kveld,
med eller uten 
nesten avbitte tomler.

Happydays

Popper innom en tur. 

Adventsroen har senket seg (eller ikke!)

Stresser minst mulig, og koser meg mest mulig.

I går var jeg hos ei "gammel" venninne. 

Vi har kjent hverandre siden vi ble født,

for noen ganske få år siden.

Så har vi vært til og fra.

Mye sammen i ungdommen og ung voksen alder.

Nå har vi ikke sett hverandre på (kremt) snart 15 år. 

Men hvem skulle trodd det!?

Vi skravlet og gliste som om vi hadde sett hverandre dagen før.

Så flott når det er sånn etter så lang tid. 

Det ble en liten(??) mimrestund,

og muligens noe bloggmateriale.

Det får tiden vise. 

Jeg koste meg i alle fall veldig.

Takk for hyggelig mimretreff, Marianne.

I morgen er alt lagt til rette for nok en fin dag.

Da skal jeg til Astridhuset og bake lomper.

Både nyttig og hyggelig, faktisk.

Hopper innom og blogger ved leilighet.

Det blir vel en misselandsby med talatrengte nisser her i år og, tenker jeg. 

Ha fine dager til vi "ses".

Klem på en torsdag fra meg.

Krise på krise!

"Neeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeei!",

skriker guttungen og løper inn i stua.

Der stiller han seg midt på golvet,

holder seg for ørene og skriker.

Så løper han en runde 

mens han tramper hardt med beina.

bilde lånt fra: ultra3460.blogspot.com 

Deretter kommer han på kjøkkenet,

og fortsetter å skjære epler.

Blid som en sol.

Hva hadde skjedd?

Hva fikk ham til å miste fatningen så totalt?

Hadde jeg skåret av meg en finger?

Hadde jeg truet ham med en kniv?

Hadde jeg skreket til ham av full hals,

fordi han hadde kuttet eplebåtene feil?

Hadde han spist epler og fått en allergisk reaksjon?

Ja, du lurer sikkert nå.

Jeg skal fortelle deg det:

Jeg tok på eplet han skulle skjære opp. 

Jepp. 

Fy for en forbrytelse.

bilde lånt av: www.kartoffelinfo.dk 

Jeg trodde ett-års trassen var ille.

Jeg trodde to-års trassen var virkelig ille.

Jeg trodde tre-års trassen var fæl.

Jeg trodde fire-års trassen var virkelig fæl.

Jeg tok feil! 

Fem-års trassen er ille fæl den. 

Eller nei.. det heter jo ikke trass nå om dagen...

men DU OG DU som det LIGNER! 

Alt er feil, og for noen reaksjoner de minste ting får. 

Men, om du har en femåring som er helt vill:

Du er ikke alene. 

Jeg lukker mest mulig ører 

og nyter de rolige stundene,

da han er verdens greieste unge. 

Det får du eventuelt også gjøre.

Ha en fin helg. 

Sensommertur på hytta

Vi har hatt noen knallfine dager på hytta nå. 

Lå der i to netter, og det regnet bare den ene natta.

Da sov vi så godt at det ikke plaget oss det minste. 

Vi har innviet den nye terassen!

Så fint å sitte der og spise frokost.

Lunt og godt og flott utsikt utover sjøen. 

Ikke at vi bare har latet oss, altså.

Neida, vi har malt også.

Guttungen og mormora og jeg. 

Og pappaen en planke, høyt oppe. 

Mormora og mormorgutten maler de første strøkene.

Guttungen var imponerende flink og tålmodig.

Jeg fryktet det verste, søl og utbrudd av en annen verden,

men nei, det gikk så bra. 

Han malte hele ramma underst på terrassen! 

Og noe rekkverk.

Bestefaren var arbeidsformann.

Han passet på at ikke vann og vind dro med båten. 

Ellers har vi brent bål, lest bøker, tent levende lys..

Ja, rent ut sagt bare kost oss. 

Den gamle terrassen blir til lys og varme.

Herlig med sommertemperatur i begynnelsen av september. 

Det var dagens hytterapport ;-)

Ha en fin kveld.

Prosjekt hytte

Sola skinner og hytta er 20 minutter unna. 

Det blir tur på meg og guttungen om noen få timer. 

Det må bare pakkes og slappes av litt først. 

Kan noen gjette hva som er planen for turen? 

;-)

Ha fine dager til vi er tilbake.

Juhu! 

En terrasse det går an å bruke.

Sitte på uten å være redd for å ramle gjennom.

Herlig. Og på tide. :-D

Trykk, trykk, trykk, let, let, let, tenk, tenk, tenk

Her om dagen kom plutselig min far på gårdsplassen min.

Ikke at det var noen stor nyhet, det hender han gjør det. 

Denne gangen hadde han med seg to damer. 

Ingen av dem var min mor. 

(Dette begynner å bli spennende, ikke sant ;-) )

Han hadde med seg to svenske damer. 

Astrid på 83 år, og Marita på 62.

Astrid er Marita sin mor. 

Da min bestemor levde var disse damene hos oss nesten hver sommer. 

Sammen med mer og mer familie.

Så ble det stopp. 

Nå var de her igjen. 

Kjempekoselig!

Litt av historien:

Mora til Astrid, Laura, vokste opp i fosterhjem hos mine oldeforeldre.

Hun ble regnet som en søster av min bestefar og søsknene.

Det var likevel noe spesielt med svenskebesøket denne gangen.

De hadde begynt å lete etter slektninger av Laura

(og dermed også seg selv da),

men de kom ingen vei.

De ville ha hjelp.

Derfor kom min far med dem til meg.

Juhuuuuuu!

Gjett om jeg koser meg om kveldene!

Og gjett om jeg har funnet mang en tragisk skjebne,

og flere slektninger enn noen kunne ane! 

Står det Att, AM eller noe annet først på tilleggene her??

Og gjett om jeg skal skrive om skjebnen til Laura her senere en gang. 

Bare jeg finner ut mer.

Forhåpentligvis blir det litt positivt for flere etterhvert. 

Så det er altså det jeg farer med i varmen.

Da vet dere det.

Senest i sta fant jeg forresten ut at jeg har en felles venn

på FB og her med en av damene jeg har funnet.

Hun jeg fant har et dobbeltnavn, og det ene er det samme som mitt.

Noen som løser gåta og melder seg som den vennen? ;-)

(Tenk, tenk, tenk... :-P )

Der har dere noe å tenke på så lenge. 

I morgen forsvinner jeg forøvrig noen dager igjen.

Til Koppang går ferden denne gangen.

Ha det fint så lenge.

Så sant som det er sagt.. ~et lite gullkorn fra barnemunn

Jeg til fireåring som blir fem til høsten:
"Nå skal vi snart begynne å trene på at du kan tørke deg selv når du har vært på do og bæsjet"
Han: "Nei"
Jeg:"Jo, nå er du så stor at vi kan begynne med det, vi klarer det i løpet av sommeren"
Han:"Nei!"
Jeg: "Jooda, det går så fint"
Han: "NEI! nei nei nei! mamma dah! Jeg KAN jo ikke det, de går ikke, det er umulig!"
Jeg: "Å?"
Han: "Ja, for du skjønner vel det at det ikke kan gå. Fordet atte jeg vil ikke ha bæsj på fingra og det får jeg hvis jeg må tørke meg sjøl for du vet vel at det ikke går an. Jeg har vel ikke øyne i ROMPA heller, mamma!"..

Nei, det er vel så... :-D 

Ha uansett en god lørdag, godtfolk.

Liv på landet en vanlig mandag

Tenk å bare kunne gå noen skritt bort til naboen,

og få oppleve alt det her: 

En noen dager gammel kylling,
klar til å klappes.

Spennende å kikke inn til alle kyllingene.

Titt deg, kanin, jeg har en slik som deg hjemme

Der var det jammen en fin liten kanin til.

Måtte hilse på hestene også,
og så ponniene da, men da glemte mamsen å ta bilde.
Hvorfor? Fordi hun fant ut at hun og ponnien hadde likt hår.. :-D

Vi fikk til og med hvert vårt egg med hjem.
Lyseblått, rosa og brunt.

En spennende ettermiddag for en liten kar. 

Spørs om han blir gardskar der om en stund gitt. 

Han har alt avtalt at han skal komme og "ride" som han sier. 

Ære være slike barndomsminner.
Ære være naboene som har alle disse dyrene.
Takk for titten.