Hey Jude, ropte jeg. Er du klar til
blåbærturen?
Ja, jeg kommer, svarte det på kjøkkenet,
kaffen er snart klar (Om lidt er kaffen klar også "Svantes lykkelige dag")
Snart åpenbarte det seg en
kvinne i rødt (lady in red) på trappa.
Skal du gå sånn der, spurte jeg?
Ja, en får kle seg etter forholdene, svarte hun,det er jo midt i
elgjakta.
Javel, ikke noe å krangle på, tenkte jeg, og tok i stedet en
soltrall der jeg sto.
Jude fylte opp bilen som om hun skulle en uke på
påsketur. Jeg
husker da (remember when) jeg kjørte en
gammal Amazon, fortalte Jude. Da var det ikke bare å pakke med seg all verden selv om vi skulle for eksempel på
fisking i Valdres. Nei, det er som å være i
himmelen (heaven) å ha en slik svær
trailer jah! (Truck Yeah). Jajaja,
nok sagt(enought said)!
Jeg vil dra (I wanna go) herfra ropte jeg, og kastet meg inn i en
stor sølvgrå lastebil som sto der.
Jeg skulle visst bedre. ( I should have known better) Der inne lå det foruten fullt av pakker med
knekkebrød også
pultost, råtten
åbbor og gamle sure
grønne gummistøvler.
Nei, nå er det nok, sa jeg. Du får dra på tur alene, bare
gi meg fri i kveld.
Jude ble ikke spesielt blid, og skrek etter meg: Bare dra,
denne byen er ikke stor nok for oss begge (This town ain't big enought for the boht of us) likevel. Jeg tar med
Ruby ut på tur i stedet.
Adjø!
Og nok en gang kan man gratulere VIGDIS med mest riktige. :-)
Denne gangen var det Vazelina Bilopphøggers som var gruppa dere skulle fram til. Vigdis fant den også, og alle sju sangene. Amo kom og fram til riktig gruppe, en ekstra applaus til begge.
*klappsalver*