Rabarbrasommer. Oppskrifter, tips og historie.

Noen tips:
Høsting og rensking
Dra langt nede på stilken så hele rabarbraen blir med. Skjær av det hvite nederste og bladet øverst slik at du får en jevn, fin stilk.

Kjerringråd
Har du en utedo så legg blader der i steden for kalk/bark. Dette hindrer fluer og lukt.

Blomstring
Fra gammelt av er det en skikk at rabarbraen skal tas før St.Hans. Om du passer på å ta bort de hule stilkene før de blomstrer kan rabarbraen din holde seg lenger. Har den alt blomstret kan du likevel være heldig, men den blir lett trevlete og trå.

Frysing
Frys ned i biter eller som hele stilker. Rå.

Litt historie:
Rabarbraens historie i Norge
Link til nettsted




Noen oppskrifter: 

Rabarbrasaft
Fyll opp en tiliterskjele med store rabarbrabiter.
Hell på en liter vann.
Kok opp på middels varme
Når bitene er møre så ta dem opp og
sil gjennom et kjøkkenhåndkle el. lign i
et dørslag som du har over  en kjele
Kok massen en gang til, fosskok med en halvliter vann.
Når alt ser ut som en grøt så sil det en gang til.
Bland i den du silte først.
Tilsett 2 dl sukker og
1 ts vaniljesukker
Kok opp og rør til sukkeret er oppløst.
Tilsett event konserveringsmiddel etter anvisning på pakka.
Tilsett på godt skylte plastflasker og frys ned.
Denne bør være så sterk at den kan blandes i forhold mins 1 til 4.

Rabarbrasaft med eple og kanel
Ta ut to liter av rabarbrasaftkjelen når det bagynner å koke.
Ha i en mindre kjele sammen med ett eple og en kanelstang.
Kok til eple og rabarbra er mørt.
Sil gjennom klede osv som over.
Tilsett 1 dl sukker og
1/2 ts vaniljesukker.
Kok opp og rør til sukker er oppløst.
Tilsett event konserveringsmiddel etter anvisning på pakka.
Hell på godt skylte plasflasker. Frys ned.
Samme blandingsforhold som over.

Rabarbrasirup
Ta av 1 liter saft av kjele nr 1 før sukkeret er tilsatt.
Tilsett 2 dl sukker og
litt vaniljesukker.
Kok opp.
Fortsett å koke til det blir en "halvfast" masse,
Ikke gå fra den når du syns den ser "nesten perfekt" ut..
Foreta en dråpetest, når det du har på asjetten er litt mer rennende enn sirup er den klar.
(Den stivner litt mer når den blir kald).
Tilsett gjerne atamon etter anvisning på pakka for holdbarhetens skyld.
Fint på feks, is og desserter.

saft og mislykket sirup

Jeg har hørt at det ikke er lurt å bruke saftkoker på rabarbrasaft da den inneholder så mye fuktighet at safta fra kokeren blir alt for svak. 

Rabarbrasuppe
link til innlegg jeg har hatt på bloggen før. Anbafales. :-)

Kald suppe

Rabarbragrøt
Bruk suppeoppskrifta over, man halver vannet og doble potetmelet.
Server "lunkenvarm" med melk eller vaniljsaus på.




Rabarbramuffins
(litt fritt etter oppskrift fra Tine.no)
5 dl hvetemel
2 dl sukker
2 1/2 ts bakepulver
2 ts kardemomme
2 egg
1 dl lettrømme
1 dl melk
50 g smeltet melange
4 dl rabarbra i biter

Sett stekeovnen på 200° C.
Bland sammen mel, sukker, bakepulver og kardemomme.
Rør så i egg, rømme, melk og smør.
Fordel røren i muffinsformer, ha i litt over halvfullt.
Fordel rabarbraen i formene, dytt noe litt nedi røra.

Stek midt i ovnen ca 15-18 minutter.
Avkjøl på rist.

Syltetøy med rabarbra
Link til tidligere innlegg.












Sommerknask
Sukker i en kopp.
En rabarbrastilk.
Dypp og spis, dypp og spis.
Dobbeldypping er påkrevd.

KROTOR ~bruker du det?

..for ikke å si: Vet du hva det er?
Rundt her er det visst bare min familie og
 de som har fått mat av min bestemor som vet hva det er.
De fleste som har fått denne retten av bestemor har vært med i slåtten hos oss.
For mange år siden en gang.

Krotor, ser du, det er gode greier.
Nei, det er IKKE slåttegrøt.
Som man jo ga til slåttfolket.
Nei, krotor er det som GJØR susen for grøten.
Tilbehøret som jeg MÅ ha,
og som min far ER POKKA NØDT til å ha
om rømmegrøten skal være rømmegrøt.

Krotor-mmm. Himmelsk.
Jeg bestilte en gang rømmegrøt ute på en fjellresturant.
Det ble med den ene gangen.
Det var da jeg fant ut at krotor ikke var vanlig for alle.
Jeg håper det er vanlig for flere enn oss,
for denne smaken unner jeg folk å kjenne.

Og har du aldri smakt det før,
eller hørt om det
(jeg vil gjerne vite OM du har hørt om det!)
så har du sjansen nå.
Slik lager du vidunderet:

















Ta et beger rømme (IKKE lettrømme, dette må være fet rømme)
Hell det i en kjele som ikke svir ting så lett. 
Kok på ganske varm plate. Lenge. 
(mellom en halv time og time, avhengig av hvor tøff du tør være med varmen)
Pass på å røre jevnlig, og masse på slutten. 
Hva får du da? KROTOR! 
Små lysebrune klumper av rømme, med andre ord. 
Ikke kok for lenge når det blir brunt, da må du være kjapp! 

Ha det på grøten når du forsyner deg.
Du trenger ikke så mye for å få  smak
Pøs på med sukker og kanel.
NYYYYYT!!

Og når du har krotor gjør det ikke noe om
du jukser litt med grøten..
...bare ikke fortell min pappa det.. ;-)

Jeg lurer da altså på HVOR denne skikken kommer fra?
Jeg er helt sikker på HVORDAN den engang har oppstått. 
Det har garantert vært et uhell, for man skal jo egentlig 
lage rømmegrøt med rømme og ikke pose.
Da siver det fett opp som man tar av og har for seg selv.
Jeg er sikker på at ei eller anna husmor et eller annet sted
har vært uheldig å latt fettet varme seg på for varm plate. 
Men HVOR? 
Er dette en vanlig greie i Sverige? Navnet lyder jo unektelig noe Svensk?
Min bestemor var fra Romedal, men jeg tror ikke dette kommer derfra?
Vi hadde alltid sommergjester fra Sverige før, så JEG heller til at det kommer derfra.
Men er det noen som VET?
Noen som kan sende dette til noen matglade i Sverige, kankskje? 
Dette er en gåte jeg har lyst til å finne ut av. 

Men lag deg noen krotor neste gang du har rømmegrøt..