I dag har jeg gjort det eneste rette.
Jeg har vært hos dyrlegen og avlivet bikkja mi.
Det er ikke alltid det kjennes godt å gjøre det rette.
Det eneste rette.
Hjernen sier det er det.
Kropp og sjel protesterer.
Det kjennes feil ut i både marg og bein.
For en selv.
For bikkja mi var det det eneste rette.
Det var ikke mer å hente.
Kroppen hennes ville ikke mer.
Øynene så nesten ikke lenger.
Maten fikk stå nesten urørt.
Det er ikke slik det skal være å være en hund.
Det eneste rette var vondt.
Det føltes allikevel også litt bra.
Hun hadde det ikke godt.
Avgjørelsen måtte tas,
den var nesten verre.
Men nok var nok.
For henne.
For meg.
Jeg ga henne ro.
Det føles bra fordi
det var det eneste rette.
Nå.
Hvil i fred, fine Sentaen min. ♥
 |
| Senta 24.12.2000-14.08.2013 |
Du vil bli dypt savnet.
