onsdag 14. august 2013

Å gjøre det eneste rette...

I dag har jeg gjort det eneste rette.
Jeg har vært hos dyrlegen og avlivet bikkja mi. 
Det er ikke alltid det kjennes godt å gjøre det rette.

Det eneste rette. 
Hjernen sier det er det. 
Kropp og sjel protesterer.
Det kjennes feil ut i både marg og bein. 
For en selv. 

For bikkja mi var det det eneste rette.
Det var ikke mer å hente. 
Kroppen hennes ville ikke mer. 
Øynene så nesten ikke lenger. 
Maten fikk stå nesten urørt. 
Det er ikke slik det skal være å være en hund.

Det eneste rette var vondt.
Det føltes allikevel også litt bra.
Hun hadde det ikke godt.
Avgjørelsen måtte tas, 
den var nesten verre.
Men nok var nok.
For henne.
For meg. 
Jeg ga henne ro.
Det føles bra fordi 
det var det eneste rette.
Nå. 


Hvil i fred, fine Sentaen min. ♥
Senta 24.12.2000-14.08.2013

Du vil bli dypt savnet.

13 kommentarer:

  1. <3

    Det var trist!! -Men det rette.
    Her er det trøstekaffe når som helst!!
    Klem!

    SvarSlett
  2. Så trist da, men som du skriver så gjorde du det rette for Senta. Alltid kjett å miste de firebente også. klem
    Annie

    SvarSlett
  3. Så trist..og godt..det er alltid begge deler - det er viktig å tenke på hunden og ikke være egoistisk i en sånn situasjon, du gjorde det rette og det beste for hunden din. Stooor klem fra Else Britt:)

    SvarSlett
  4. Heidi Renate H. Rudlang14. august 2013 kl. 21:41

    Uff!! kjære kjære ELin!! <3 dette var trist å se at hun er død...!
    Er lov å si kondolerer selv om det ikke er et menneske!?
    KONDOLERER SÅ MYE!!!
    En flott hund har gått bort... hun har det nok bedre nå! <3
    Tenker på dere!! <3
    Og hun er med dere! <3

    Stor klem fra Heidi Renate

    SvarSlett
  5. Jeg vet akkurat hvordan det er. Vår første hund ble så langsomt syk at vi nesten ikke merket det før dagen var der- og vi bare måtte. Mens Donna fikk hjerneblødning i februar og hun gikk fra aktiv og glad hund til pleiepasient på et øyeblikk. Men vi måtte på nytt.
    Savnet vil være der lenge.

    SvarSlett
  6. Uff, ja det er leit, men ein må tenkje på hunden sitt beste.
    Kanskje du kjem til å få ny hund med tida.

    Klem frå Anne-Mari

    SvarSlett
  7. Det var trasig å høre, men jeg er enig: Det var det eneste rette.

    SvarSlett
  8. Åååå - trist, men det var det eneste rette.
    Stor klem fra meg ♥

    SvarSlett
  9. Ja, kan jo bare väre enig med resten av gjengen her. Stakkars deg, sånt er så fryktelig trist!

    SvarSlett
  10. Og her sitter jeg og nyter selskapet med mine to...
    Det er en av våre aller viktigeste "oppgaver" som hundeeiere; å hele tida være klar over at det er VÅRT ansvar å vurdere om/ når det er tid for å ta den tunge turen. En forferdelig vanskelig avgjørelse å ta, ingen tvil om det.
    Og som alltid; prisen for kjærlighet er sorg. Med tida går det litt lettere, men tårene triller fortsatt hos meg når vi mimrer om hunder vi mista for 15-20 år sida. Og til tross for hvor grusomt det er når man står midt oppe i det; jeg ville aldri vært hund foruten! De er de mest fantastiske skapningene jeg kan tenke meg, alltid hengivne og entusiastiske! Lykkepiller med pels- og det rare er at man blir akkurat like glad i dem alle sammen!

    SvarSlett
  11. Kjære deg..Dette var trist. Vet hvor vondt dette er.
    Sender en trøsteklem...

    SvarSlett
  12. Så leit. Jeg vet også hvor vondt dette er og at dagene ikke helt er de samme en god stund etterpå. Stor klem.

    SvarSlett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...