æsj! ett insektsmysterium er løst.

For noen dager  siden (insektenes-verden )spurte jeg om noen visste hva disse het:

Ingen visste det visst, men nå har jeg funnet ut av det, og det er bare æsj! 

Klippet like godt ut hele artikkelen fra wikipedia. Les om du orker... og om du vil ha med dette i "ekle ting å blogge om"-lista di Guri, versågod. De er i alle fall veldig kvalifisert. :-D  De passer nok fint med dagens ekle-innlegg hos deg..de setter seg i hår..;-)  (Om noen lurer på hva jeg fjaser om så ta en titt hos Guri her: http://livetifjset.blogspot.com/2011/09/kroppen-8.html)

Men poenget var at her er det masse opplysninger om Hjortelusflua,som insektet heter: 

Hjortelusflue

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hjortelusflua er 4,5 til 5 mm. Den suger blod av elg, rådyr og hjort, men kan også angripe hest og ku. Voksne individer har vinger,Hjortelusflue (Lipoptena cervi) er en av lusfluene (Hippoboscidae), og er en blodsugende parasitt på hjortedyr sområdyr, elg og hjort.
 Den er kjent som både hjortelus og elglus, men må ikke forveksles med flått.

og flyr etter klekking i august - oktober. Etter at den har funnet et vertsdyr, kaster (biter eller knekker) den av seg vingene,
for å leve resten av livet på verten.

Hjortelusflue kan ha ulike navn, på ulike norske dialekter. Den skal være omtalt som hoppekopp.

Hjortelusflua bærer en larve som utvikles i livmoren. Dette tar ca. tre dager, og larven vil da fødes i et forpuppestadium,

 som utvikler seg om høsten, og hjortelusflua klekkes. Den vil deretter lete etter et vertsdyr. 

Hver hjortelusflue vil kunne produsere ca. 30 larver i løpet av sommeren. De fleste hjortelusfluene overlever vinteren,

 men etter en frostnatt eller to sent på høsten slutter de å sverme og er ikke lenger plagsomme for mennesker på tur i skog og mark.

 Ingen kjente insektsmidler hjelper for å holde hjortelusflua borte fra mennesker, men resept-belagte preparater mot flått til hund

 har en viss effekt mot hjortelusfluer i pelsen hos hund. ^{[trenger referanse]}

 

Utbredelse [rediger]

Forekommer i tempererte områder av Europa, Algerie, østlige Sibir og Nord-Kina. Bestanden er økende.
Tidlig på 1960-tallet ble flua spredt fra Russland til Finland ^[2]. Zetterstedt omtalte i 1860 hjortelusflua som sjelden i Sør-Sverige.
 Den ble første gang påvist i Norge i 1983 på en elg, ved Halden i Østfold. Siden har den spredt seg nord- og vestover iNorge.
 Den ble første gang observert i Nordkisa ved Gardermoen høsten 2001. Og første gang observert i Såner, Akershus høsten 2005.
Hjortelusflua hadde spredt seg til nord for Elverum i 2007 ^[3]. Den er meget utbredt i grenseområdet mot Sverige i Finnskogen (Hedmark)
. I Finland finnes den utbredt helt nord i Bottenvika, så vi kan forvente at den norske bestanden vil kunne spre seg betydelig lengre nord
 enn i dag.

Hjortelusflua finnes for det meste i skogområder, men kan også finnes i hogstområder og i åpent landskap.
Under elgjakta i Rømskog 2006 ble det funnet tre hårløse, døde elger. Fem andre var dødelig svekket av flueangrep.
Vinteren 2006-2007 er det blitt funnet ytterligere femten døde elg. Hovedproblemet er at elgen mister pelsen, og fryser ihjel
. Et forskningsprosjekt i regi av Veterinærinstituttet, med støtte fra Direktoratet for naturforvaltning, forsøker en å finne årsaken
til håravfallet og kartlegger utbredelsen til hjortelusflua i Fennoskandia ^[4] [5] og undersøker effekten av parasitten på hjorteviltet.

Kan angripe mennesker [rediger]

Om høsten, da hjortelusflua er aktiv, kan den angripe mennesker. 
Det skjer ikke veldig ofte, 
men kan bli meget plagsomt dersom den opptrer i stort antall. 
Den foretrekker hodet og særlig nakken hos mennesker.
 Den kan være vanskelig å bli kvitt ettersom den er både flat, 
tykkhudet og har solide klør på beina. 
Bittet kan resultere i sterk kløe. Dersom den skulle stikke for å suge 
blod kan det blir et stygt stikkmerke.
 Hjortelusflua angriper også gjerne hund, men den kan verken bruke
 hund eller menneske som vertsdyr.

Fra Mellom-Europa er det indikasjoner på at hjortelusflua kan spre bakterien Bartonella schoenbuchensis fra rådyr til mennesker
. Enkelte som er bitt, opplever en langvarige kløe. Det er mulig at den kan være et resultat av en Bartonella-infeksjon.
Fra tid til annen er det stillet spørsmål om «O-løpersykdommen», som det tidligere var mye snakk om i Sverige, kan ha en
sammenheng med smitte fra lusflue. Det er ikke funnet noen direkte sammenheng, men det har vært forsket lite på dette ^[6].
Lusfluen bruker kun én vert, og «kaster vingene» når verten er funnet. Den forblir på verten. Lusfluen kan i liten grad overføre
 smitte fra dyr til dyr, med mindre smittestoffet har evnen til å overføres til avkommet, mens mor-hjortelusflua dier.
 Trypanosomer (en type parasitter) fra hjort er funnet i hjortelusfluas tarm, men det er ikke påvist at dette kan smitte nye dyr. ^[7]

Referanser [rediger]

1. ^ Om betegnelsen «hoppekopp»
2. ^ Sauli Laaksonen, Tommi Paakkonen, Raine Kortet, Anne-Mari Mustonen, Petteri Nieminen, Laura Härkönen, Milla Solismaa,
3.  Arja Kaitala, Hannu Ylönen, Jari Aho, and Sauli Härkönen in Sauli Härkönen (Editor) (2007).
4.  «Deer ked - a threat to reindeer welfare?» (English). 1st Nordic Workshop on Biology, Applied Importance and Current Research on the Deer Ked, Workshop Schedule and Abstracts: 22..
5. ^ www.flattogflue.no (besøkt: november 2010)
6. ^ Panu Välimäki, Knut Madslien, Jonas Malmsten, Laura Härkönen, Sauli Härkönen, Arja Kaitala, Raine Kortet, sauli Laksonen
7. , Reidar mehl, Lisa Redford, Hannu Ylönen, Bjørnar Ytrehus (Editor) (2010).
8.  «Fennoscandian distribution of an important parasite of cervids, the deer ked (Lipoptena cervi), revisited» (English).
9.  Parasitology Research (107): 117-125.
10. ^ www.springerlink.com
11. ^ http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=527640
12. ^ Folkeheseinstituttet - Hjortelusflue (besøksdato: 14. april 2009)