Borte! ~en påskekrim i minst to deler. ( Premie til beste detektiv.)

Del 1

Det var en solrik påskedag i Blogglandia.

Noen satt og nøt en kaffekopp på muren, mens noen lot brodernåla stave seg gjennom ordtak etter ordtak. Andre laget kart over hagen sin, og funderte på  om de rosa og de røde tulipanene nok et år skulle få stå sammen, mens atter andre koste seg med diverse påskesysler. Den hardbarkede men akk så arbeidsløse og loslitte detektiven satt med beina på bordet bak en lukket dør.

Plutselig blir idyllen brutt. Et skrik fyller det rare landet. Eli Sabeth kommer farende fra innerst i veien mens hun febrilsk utbryter: "Skoene  mine, skoene mine, noen har TATT skoene mine." Detektiv L. Ille Eli N. iler fryktløs til. "Jeg er undercover detektiv, hva har skjedd her?" Eli Sabeth hulker fram:

 "Mine herlige oransje crocs! De er vekk. Borte. Forsvunnet. Jeg MÅ ha dem. Jeg skal sitte ute i påsken, og jeg kan simpelthen ikke gjøre det uten sko som matcher veggen  min. Jeg satte dem til tørk på trappa i går, og borte er de. Ingen hos meg har tatt dem, og kun folka i Blogglandia har vist noen interesse for skoene før!!!"

Borte! Bildet frekt lånt av Elisabeth!

Bare rolig madame, dette ordner seg, lover detektiven, jeg skal løse denne saken om jeg så må røyke grønn sigar som Columbo. Og med det setter L. Lille i gang med etterforskningen. Den tapre detektiv farer  gjennom landet med strikketøyet sitt som en annen Marple og slik forløper  avhørene:

(tamtamtam tam tamtamtam tam skummel musikk i bakgrunnen)

Turen går først til et fjøs, der en sjokkert G. Uri må svare på detektivens granskende spørsmål. G. Uri er nesten på gråten når hun svarer: " Å nei. Så fælt. Jeg ville aldri ha tatt noe som helst, og aller minst ville jeg tatt noe fra Eli Sabeth! Jeg har jo tross alt fått en elg av henne en gang. Uff, nei, dette var triste greier, men nei, det var ikke meg."

St. Jernen er like sjokkert, og sier med sin mannlige blomsterstemme: "Hm. Det var trist. Og det kunne kanskje vært en god idè å så i noe slikt, men i år har jeg brukt reagensglass og andre lab greier til frøene mine. Jeg har rett og slett ikke hatt brukt for de skoene, så nei, det var ikke meg."

Be Rit utbryter litt irritert når hun blir avhørt: "Jeg går på jakt. Jeg driver med hunder.  Dessuten bor jeg langt inni skogen i Hedmark. Jeg bruker helt andre ting enn slike plastikksko på beina. Det er virkelig synd at skoene er borte, men nei, det var ikke meg."

En tenksom detektiv farer videre til Al Exia, og hun svarer som så: "Oj så trist! Jeg har ikke tatt dem, det hadde jeg ikke hatt tid til om jeg så hadde villet. Jeg har en kvartett av unger som alle liker egg, og i år har jeg laget egg i alle regnbuens farger til dem. Jeg her med andre ord hatt nok å gjøre, så nei, det var ikke meg."

Gård Sjenta på Løten forteller følgende når turen kommer til henne: "Jeg liker best  litt dusere ting. Gamle fine ting. Ikke sånt noe. Dessuten bor jeg i Løten, og her har vi alt vi trenger.  Synd de er borte, men nei, det var ikke meg."

Detektiven svinger sin detektivstokk og snurrer den falske, svarte barten. Turen går videre over muren til Mor Mork. Der blir detektivhelten møtt av en flott dame med en kaffekopp klar til besøket. "Å kjære vene" sier Mor Mork når hun får høre hva som har skjedd. "Jeg skjønner at du må etterforske saken, men jeg har helt andre ting å gjøre enn å farte rundt og kvarte sko. Jeg sørger for blogg-quiz sånn ca to ganger i uka, jeg legger ut flere innlgg pr dag på muren, samt at jeg har flere andre blogger. I tillegg holder jeg på å redigere og administrere en felles bloggbok, så tida er knapp nok som den er. Så nei, det var ikke meg"

Inge R. utbryter "Men hælla måne, jæ trur du er tullærusk. Mistenke en stakkars mormor for sånt? Jeg har da ikke gjort en flue fortred, heller ikke en bie i mitt liv. Jeg surrer bare rundt mellom universene mens jeg passer mine egne saker, samt at jeg tar meg litt av de  narkomane her i byen. Dessuten synger jeg i kor, og man kan da virkelig ikke bruke orange crocs når man gjør det. Nei, det der må du lenger ut på landet med"

Detektiven bommer litt med å komme lenger ut på landet, selv om det er noe mer avsides der ferden ender denne gangen. C. Ass begynner å le en rå hekselatter når spørsmålet om skoene blir stilt. "Nei vet du hva, jeg bor på en temmelig øde øy, vi er til og med værfaste både nå og da. Det jeg trenger er SVØMMEFØTTER, ikke noen skarve crocs, nei, det var ikke meg."

Siste stopp på ruten er hos A. Mo. Hun svarer som så når hun blir konfrontert med skoforsvinningen: " Sko? Meinar du skor? Eg er oppteken av dialektar, ser du. Skriver litt på en dialektblogg no og da. Eg ville ikkje utsett farmorunga mine for noko slikt, tenkj å ha ei kriminell bestemor, uff nei. Dessuten er eg lærar, og vi skal jo være gode førebilder for dei yngre. Eg er meir oppteken av røyskattar og blomer enn av orange skor eller oransje som det vel heiter no om dagen."

Detektiven trekker sine Lewis-aktige bukser bedre oppover magen, og samler alle i den virtuelle stuen innerst i veien. Selve åstedet for forbrytelsen. Alles bloggøyne er festet på detektiven som går rundt med hendene på ryggen. De blodkutte øynene  kunne konkurrert med Derrick sitt kloke blikk når detektiven ser på en etter en av de mistenkte. Til slutt stiller L. Ille E. Lin seg midt på gulvet og sier med gravrøst: "Jeg vet hvem som er den skyldige, og jeg vet hva som er motivet for forbrytelsen.En av dere lyver! Løsningen er rett og slett......"

Ja, hva er løsningen? HVEM tok skoene, og HVORFOR?
Den første som finner løsningen får en Mary Higgins bok i premie.
Løsningen presenteres senere i påsken. 
Lykke til.

Del 2. Lagt til skjærtorsdag. Klikk her for tips til gåten.