Om raske engler, strenge kjerringer og noen som gleder seg.

Når'n er liten er det så greit med saker og ting. Slik som en høre det, og slik som en ser det; slik ER det.
Slik var det å med julesanger. Trudde vi.
Joda, "På låven sitter nissen" den var grei. Grøten vi satte ut forsvann og rottespora dom såg vi jo sjøl.
Samma med "Musevisa". I kjeller'n var det både gamle beksemstøvler og muselort. Og tel og med poteter som ligne på små gyngestoler.
Likeså med "Julekveldsvisa". Gølve vart vaske, ved vart børin inn og fuggelnek satt opp. Og så var det "Romjulsdrøm". Den var å helt grei. Vi pleide sjøl å gå julebukk åt a bæssmor, så detta visste vi godt.

En støvel uten tå.. 

Problema kom med de ANDRE julesanga. Julesanga som vi trudde vi skjønte å handle om, men som vi itte helt skjønte åssen hang sammen læll.
Slik som den med "Hos a'Anna kan du hoppe i høyet"... A Anna var ei streng dame, så åssen nåen kunne tørra å i det hele tatt prøve å hoppe i høyet hos henner var øss ei stor gåte. Vi ville i allfall itte freste lukka der. Å nei du!

Og så den sangen som vi syntes var litt trist og lei. Den med "Ti gleder seg, je rusla hjem". Åffer gikk hæn ene hemmat? Hadde dom andre vøri slemme mot'n? Og skulle dom da ha lov tel å glede seg slik over det? Ja itte visste vi, men vi funderte fælt.

Thi gleder seg... 

Aller værst var det likavel med dessa engla. Dom var fryktelig irriterendes. Ja, dom som dalte ner i skjulet. Vi visste å dom kom inn hen vi, for vi hadde vøri med'n bæssfar å kaste inn ved om sammarn. Og da kaste vi veden inn i ei lita luke litt oppå veggen bakpå vedkjulet. Helt klart et flott sted å komma inn der dom kom dalenes. Etter at dom hadde kømmi flygendes hit. Står slik i sangen det. Men å dom drev med der inni vedskjulet våres, det visste vi itte.

Sjå der kjæm dom!

Kænskje dom skulle varme seg, for å flyge rundt slik i tynne kjoler måtte vare kaldt.Tenkte vi. Hell kænskje dom hadde matpause med maten sin i slik blank boks. Men vi ville helst vara sikre på å dom brukte våres eiendom tel, så vi liste øss så
stille vi bære kunne bortåt døra på framsida før vi hekte ta kroken og smelte opp døra i en eneste operasjon.
Vi såg dom ældri, dom var noen kjappinger dessa engla. Borte var dom hver gong vi prøvde detta trikset.
Men vi visste dom hadde vøri der hårt år , for utpå vår'n fant vi støtt små lette dun frå vingefjøra doms inni skjulet....

Mulig dom øvde på harpa si?

Ha en flott adventstid.

Og om nåen treng oversettelse tel ekte bokmål, så si fra. ;-)
Dette er et innlegg skrevet på knotete dialekt så det kanskje går an å få med seg sammenhengen likevel...