Itte bære bær.

Da sparker jeg igang igjen blogginga etter noen dagers opphold. Alle vet hvorfor det har vært stopp, og det har så mange sagt så mye om at jeg ikke føler for tillegge noe.

Min dypeste medfølelse har imidlertid alle de uskyldige involverte selvfølgelig likevel.

<3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3

Det jeg tenkte å blogge om i dag er gårsdagen vår.

 Den sto i mataukens tegn. 

Bær, med andre ord. 

På formiddagen raspet mamsen og lillegutt det som var modent av

papsens jordbæravling...

Vi fant også bringebær rundomkring gjerdet. 

Vi plukket og plukket. 

nok til at det ble servert 

"Mamsens supersmootie"

ved lunsjtider. 

Så ble det siesta, og middag, 

og så ettermiddag. 

(rart det der)

Da bar det ut på blåbærtur. 

Vi plukket og plukket. 

Mamsen, lillegutt, Astrid og bikkja. 

Og mens mamsen tok bilde av frosk 

som hun anså som

  usedvanlig interessant for guttungen..

....passet guttungen på å plumpe i en dam,

 mens bikkja stakk av nedenunder en bratt skråning 

og langt utpå ei myr. 

DA gikk vi for å få oss litt mat og kaffe som Astrid

hadde pakket med oss. :-)

Fangsten. 

Så i dag ble det helt nyrørt bær på skiva.

mmmmmmm 

mye bær og litt sukker. 

Lett most.

Blandinga i skåla var god den, så da blandet mamsen 

ALL bæra vi fant i går, for å også mose  resten.

 Vi snakker mengder her, ser dere. 

Mens mamsen tar det siste bildet av bæra

(ja, man VET jo aldri om man har tatt et bra nok bilde..

fordelen med digitalkamera det.. knips knips knips)

Vel, AKKURAT da mamsen knipset, 

kom det en liten hånd oppi 

 bærbeholderen....

samtidig som en liten fot

skled av fotbrettet på 

stolen. 

BANG!! 

beholder, bær og  barn utover golvet.... 

Så, beklager Astrid, 

du skulle nok beholdt bæra di selv.

Astrid hviler etter strabasene.

All de slitsomme milene  minuttene var forgjeves. ;-)

Etterspillet:

 Guttungen ble nok skikkelig forskrekket.

Jeg skvatt jo, så var nok litt "høgmeldt" da jeg sa:

"OJ, ALL BÆRA, Å ER DET DU HØLL PÅ MED"
(oj, all bæra, hva er det du holder på med)

(jeg skreik ikke, lover, snakket bare litt høyere enn normalt!)

Hvorpå han svarer, molefunken, mens han ser seg rundt: 

"Je datt"
(jeg falt)

Det stemte jo, så det var ikke så mye mer å si. 

Jeg begynte å koste opp alt sammen.

Så hører jeg: 

"Sætt meg i timmott"
(sett meg i timeout)

Nei, sier jeg, du kommer ikke i timeout pga uhell.

"joo, roper han, sætt meg i timmot!"

Og jeg, igjen "Nei"

Det blir stille, og så hører jeg: 

"Da sætt je meg i timmot"

Jeg forklarer nok en gang 

at man ikke kommer i timeout pga uhell, 

men han tror visst ikke helt på det. 

Men han skjønner at det ikke blir noen timeout,

går ut kjøkkendøra, 

og sier med et sukk:

"nei nei, da får du sætta meg i timmot senere i dag da" 

For å miste all bæra, 

det kvalifiserte tydeligvis

til en timeout

uhell eller ikke!

Jeg tør ikke spørre hva dere syns om timeout,
men: er dette noe dere bruker/har brukt på ungene?

Måtte bare vise krakken, et vellykket loppekjøp.
Den har ikke noe med saken å gjøre. 

Her brukes det en sjelden gang, og jeg har helt til i dag
lurt på om han i det hele tatt begriper noe av det.
Det virker nok mer på ham enn han later som, der han sitter.


***********************************************************************

Til slutt minner jeg om Sommerutfordringa mi, Sommerlykke. Lørdag morgen tenkte jeg at jeg skulle fjerne hele greia. At det ikke passet seg lenger. Men neste tanke kom og dyttet den første vekk. Andre tanke var at det kanskje nettopp er noe sånt vi trenger når nummenheta begynner å gå ut av oss etter helgens katastrofe. Vi trenger kanskje å gå over bildene våre fra i sommer og tenke på at: Jo, sommeren har faktisk vært lykke også. La oss samle de gode minnene våre i et flott Sommerlykkegalleri, ta utfordringa: http://bare-lille-meg.blogspot.com/2011/07/bare-lille-elins-sommerutfordring-bli.html

Klem