Å sånt et sørgelig syn!

(Meget  fritt etter Egner)

Høsten 2010:

Jeg ser jeg ser...Å så sørgelig..

Hva er det du ser?

Maskina! Hogstmaskina nå igjen!

Hva skal vi gjøre?

Ingen trær å klatre opp i

Ingen trær å gjemme seg i..

 .............................

så gikk det en vinter, og så ble det vår, og snøen smeltet:

Her sto det fine treet vårt, med huske og allting.
Nå er det ikke mere tre.

Og her var den store lavvoen vår, borte den også,

Ikke så mye som en bitteliten bålplass igjen..
 

 Synger hjerteskjærende:

Å hvor ska vi kose «øss»?

Skogen den er bare «bøss».

Å jeg er så sint så sint,

at jeg nesten flyr i flint!

Her er ikke noe nå,

ingen gran med kongler på,

Ingen furubusker små.

Å hvordan skal dette gå?

 ;.((
 

Bu hu hu hu hu..

.................

 

Vi syns kanskje litt synd på oss selv fordi den fine skogen «vår» er borte.

Men det er noen som var glad for at det ble som det ble,
og det var den som eide skogen.

Det var Almenninga.
......................................

Nå rusler vi omkring og prøver å finne en annen skog å krype rundt i.

;-)