Borte! ~en påskekrim i FIRE deler, DEL 3 oppsummering.

.

(Går det opp et lys, tro?)

... Den brave detektiven L. Ille står klar til å utpeke den skyldige i denne forferdelige påskeforbrytelsen. Da skjer det plutselig noe uventet.

 Be. Rit bryter sammen og sier med flau stemme: "Jeg løy i avhøret. Det var derfor jeg var så brysk, jeg turte ikke innrømme at jeg faktisk HAR slike sko. Jeg har nesten ikke sovet siden, samvittigheten har gnaget meg dag og natt. Mine  sko er turkise, og om Elisa Beth vil male huset sitt så kan hun få mine, de er fra en billigbutikk, men det er like fullt crocs". 

Inge R. trøster Be Rit med å fortelle at hun også har crocs, og flere andre humrer og innrømmer at de nok også er eiere av slike kreasjoner.

L. Ille ser seg nødt til å gripe inn før det hele blir et helt vanlig kaffeslabberas. "Ja, ja, men her er ikke poenget hvem som har  eller har hatt slike sko, poenget er hvem som har tatt Eli Sabeth sine. La oss komme tilbake til saken."

Eli Sabeth tar ordet og takker høflig nei til Be Rit sitt tilbud om sko, hun har allerede et par turkise selv sier hun, så retter hun en dirrende pekefinger mot L. Ile og sier: "Jeg tror det var deg! Det er du som har tatt dem. Det tror jeg fordi jeg har hørt om saker der den som forteller og styrer det hele er den skyldige. Og er 

det ikke deg, så er det kanskje nabokatta. Den er oransje og ville muligens ha sko som matchet."

L. Ille svinger stokken sin så den grønne sigaren og strikketøyet flakser. Med et forurettet uttrykk i ansiktet forsvarer detektiven seg mot beskyldningene. "Moi, Mon Ami? Skulle JEG være den skyldige? Slike "sko" har aldri vært på L. Ille sine bein. No no no!"

G. Uri sitter tenksom i stolen sin. Hun grunner på noe før hun lyser opp og sier: Inge R! Det er Inge R. som har gjort det. Hun vil gi Elisa Beth sine sko til de narkomane. De sto så lagelig til på trappa der, så hun bare rappet dem!.... Nei, vent... Det er ikke henne, det er Al. Exia, det er noe eggstremt galt med hennes forklaring. Hun skulle sikkert koke crocsa  for å få oransje farge til påskeeggene sine!"

Inge R. går til direkte motangrep på G. Uri sitt første forslag og mener at den som beskylder andre godt kan være skyldig selv. Men så tar hun seg inn igjen og forteller at hun har ligget søvnløs og grunnet på dette mysteriet. "Jeg mistenker egentlig A. Mo" sier Inge R. "Jeg mener det er noe feil med det hun sier om jobben sin. Så det kan være henne. Men jeg kommer ikke inn hos St. Jernen, så egentlig tror jeg mest det er ham."

A. Mo tar ordet og prøver å forvirre Inge R. ytterligere når det gjelder mistanken mot henne selv. Inge R lar seg imidlertid ikke affisere lenge. A. Mo selv mener at det er mulig at Elisa Beth har gjort som detektiven foreslo i et hint, malt veggen, og at det er der et sted løsningen gjelder. 

Mor Mork sitter rolig med kaffekoppen sin (eller ER det kaffe?). Hun betrakter sine medmistenkte med en allvitende mine, hun er tross alt en erfaren krimforfatter. Til slutt sier hun stille: "De er ikke stjålet, der er bare gjemt, borte men ikke glemt". Ingen ser ut til å ta noe notis av hva denne kloke damen sier. Bølle Mamma som har fulgt med fra sidelinjen og er med som moralsk støtte for L. Ille utdyper: "Elisa Beth er en skikkelig luring og hun har gjemt dem selv". 

Elisa Beth blunker mot Bølle Mamma. Er blunkingen advarende, skøyeraktig eller bare forvirret? De tilstedeværende vet ikke. De bare vet at denne saken blir mer og mer mystisk.

Plutselig skvetter alle til. Det banker på døra! Hvem kan det være? Er det noen som kommer tilbake med skoene? De sitter jo tross alt på selve stedet for forbrytelsen. Elisa Beth får samlet seg til å si "kom inn" og inn stikker et lyst hode: "Hei, jeg er TES. Jeg har fulgt saken nøye på FB. Ja, man får jo med seg alt som skjer på det stedet der. Nå må ikke dere ta helt av og gjøre en fjær til fem høns her da. Jeg har nemlig tenkt på det her, og jeg tror at Elisa Beth har malt huset innerst i veien, og i samme slengen malte hun skoene slik at hun ikke kjenner dem igjen. De er slett ikke borte, bare glemt. Det var bare det jeg ville si, takk for meg" Pang. Døra smeller igjen etter henne, og stillheten senker seg over rommet. 

L. Ille ser på alle de tilstedeværende, kremter og begynner igjen: 

"Vel, altså, som jeg forsøkte å si for en stund siden.. Løsningen på dette mysteriet er........"

Hvem er den skyldige, har noen rett i sine mistanker her?

I morgen kommer løsningen... 

Her er starten på mysteriet. Følg linkene og løs saken før løsningen kommer!