Nå har det skjedd.
Jeg har ikke lenger dette hengende over meg som et lappeteppe.
Som 105 lapper som skriker etter å bli en enhet.
Som en seng som hyler etter heldekkende teppe.
Som.. som.. som.. ja...
Sannelig om jeg vet.
Jeg vet bare at det er FERDIG!
Mitt evighetsprosjekt.
Min dårlige samvittighet.
Min håndarbeidsstopper.
Mamma får endelig teppet sitt.
Og jeg får antagelig premie for
"Å ha vært verdens tregeste til å få ferdig et teppe på 105 lapper".
Jeg tok meg vann over hodet og druknet nesten.
Jeg hadde max laget fem oldemorslapper før jeg satte i gang dette prosjektet.
Dette til mitt forsvar. ;-)
Uansett, nå er det ferdig.
Hva nå?
Hva skal jeg starte på nå?
Jo, nå, serru, nå..
Nå skal jeg se om jeg klarer å få til noe fra denne boka:
Og skjærer det seg,
ja da kommer boka med i en Give Away jeg skal ha i høst.
(sponsing mottas i den forbindelse med takk...)
Ha en fin søndagskveld.
