torsdag 16. januar 2014

Stor dramatikk i barnehagen!

Da jeg hentet guttungen i barnehagen i dag sto han bak en reol.
Hans beste kamerat sto der med ham, skakket på hodet og studerte noe.

En ansatt hentet ham frem, med beskjeden: "Det har vært litt knuffing her i dag, noen snek i køa, noen braket sammen, noen ble bitt og noen fikk seg rift. "Guttungen" fikk rift på fingeren."


Kameraten har nå "våknet" og geleider guttungen bort til meg. Guttungen holder seg om håndleddet, og viser fram sin høyre hånd. "SE E E"  "Han har fått et skikkelig sår", sier kameraten, "Det var NN som gjorde det." Og jeg ser. Og ser. Til slutt får jeg øye på et lite rift oppe på tommelens nederste ledd. Samtidig skriker guttungen "Det er SKIKKELIG vondt, jeg MÅ ha plaster, jeg BLØØØR!"
Ingen av de to vil høre på at det kanskje ikke er nødvendig, men det haster ikke mer med å få på noe på den grusomme blødningen enn at de har tid til å gjemme seg bak et skap der guttungen kan furte litt, og kameraten sympatifurte.

Jeg spør diskrè den voskne: "Var det Guttungen som bet?" "Ja, det er det de sier i alle fall, sa hun." Det hadde eksplodert i en dokø. (Biting er noe jeg absolutt IKKE aksepterer, og det vet guttungen godt og)

Endelig fikk jeg brukt bilde av Guttungen og Bestekameraten på vei ut fra juletrefest. 

Forklaringa fikk jeg når vi kom i bilen. Gjenfortelles her med guttungens ord:

"NN sprengte i køa. Han prøvde å komme før meg. Jeg sto som nr. to etter Bestekameraten. Så var det snart min tur. Men da ble NN helt gal. Han ville forbi meg. Enda det nesten var min tur. Jeg sa han ikke skulle sprenge i køa. Da ble han helt rasende og veivet inn i munnen min med lillefingeren. Så KLORTE han nesten AV MEG hele tommelen! Alt sammen var egentlig hans feil, skjønner du, han var helt vill. Jeg gjorde ikke noe, jeg prøvde bare å være snill jeg....."



Ja, det skulle jammen tatt seg ut at jeg hadde trodd hundre prosent på DEN historien...

NN, Bestekameraten og Guttungen er selvfølgelig fiktive navn. Om noen lurte. Man skal jo ikke utlevere ungene sine.. ;-)




Ha en fin kveld,
med eller uten 
nesten avbitte tomler.

6 kommentarer:

  1. Herlig historie Elin, unger er nå herlige da :-) Kos å lese :-)

    SvarSlett
  2. Husker noe lignende fra da jentungen gikk på skola. Fikk ei lang historie, og spurte til slutt "Hva gjorde du først?". Etter å ha fått den forklaringa spurte jeg om jeg skulle ringe læreren hennes. Sa sa a nei. Så rart... ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det spurte jeg guttungen om når han fortalte at alle de andre hadde fått is for å feire en bursdag også. Han hadde visst bare fått etpar bananbiter. Sånt går virkelig ikke an, sa jeg. Jeg får gå og ringe barnehagen. Det trengte jeg visst ikke. Hehe

      Slett
  3. Hihi. Ikke like greit alltid.
    Sniking i køen? Fysj og fysj :)
    Mor Morkklem :)

    SvarSlett
  4. Alternative hendelsesforløp, greit å være litt skeptisk... (",)

    SvarSlett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...